I offentligheten har det vært ganske stille siden NRK Brennpunkts omdiskuterte episode «Guds utvalde – Smiths venner» gikk på lufta i november 2020. Men i kulissene har en forfatter med journalistbakgrunn arbeidet for å få fram historien om hva som egentlig skjedde i årene før. Når detaljene kommer til syne, er det en så sterk historie som tegnes at den egentlig egner seg for en Netflix-serie.
Hyttenabo fatter interesse for de sterke påstandene i media
Forfatteren av boka, Dag Christensen, har et langt liv i mediebransjen bak seg. Han har ikke selv noen tilknytning til menigheten, men har gjennom flere år vært hyttenabo til Bernt Aksel Larsen på landstedet Tronderøya på Sørlandet. Måten kristen-profilen ble omtalt på i pressen vakte naboens interesse.
Først ville forfatteren dokumentere Larsens personlige historie, men prosjektet endret seg etter hvert til å omfatte en større helhet:
«Da jeg begynte å grave i kildematerialet, skjønte jeg ganske fort at arbeidet ville bli langt mer omfattende enn jeg opprinnelig hadde forestilt meg. Historien hadde forgreninger langt ut over Larsens egen sfære»
Dag Christensen, sitat fra forordet til boken
Bokprosjektet kom etter hvert til å involvere både BCC og flere organisasjoner og personer i ulike land. Tittelen på boka er «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing? – Et innblikk i medienes arbeid og holdninger til ytrings- og religionsfrihet, med særlig fokus på NRK Brennpunkt.»
Bernt Aksel Larsen skrev i går om prosjektet på bloggen sin og har delt boken i sin helhet. Boken er også sendt inn som høringsinnspill til ytringsfrihetskommisjonens rapport.
BCC vil styrke ytringsfriheten
– At BCC og medlemmene har blitt satt i offentlig gapestokk gjennom syv år er helt unødvendig, sier Berit Hustad Nilsen, kommunikasjonsleder i BCC. – Og det er pressen nødt til å forholde seg til, for det strider mot kjernen av deres oppdrag, som er å sikre åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.
Fordi det er viktig at denne historien fortelles, har BCC valgt å bidra med intervjuer og dokumentasjon til forfatteren i prosessen, og har ytt økonomisk støtte for at forfatter kunne ferdigstille boken. Forhåpentligvis vil både myndigheter, fagpersoner og presse finne innholdet interessant.
– Det hele handler om å sikre en åpen og faktabasert offentlig samtale, sier Trond Eivind Johnsen. Han er compliance-ansvarlig i BCC-forbundet, vår internasjonale sentralorganisasjon, og tidligere styremedlem i BCC Norge. Pressen har etter hans mening et særlig ansvar, og han uttaler i boken:
«Pressen lukker øynene for at de selv i en del tilfeller bruker sin enorme makt til å begrense andres ytringsfrihet. De blir en del av mobben, eller enda verre, leder for mobben»
Trond Eivind Johnsen
BCC har gjennom flere år forsøkt å nå fram med fakta, både via myndigheter, relasjoner og via pressen. Opplevelsen er at ytringsfriheten reelt sett blir kneblet, at forhåndsdømmingen er massiv. Berit Hustad Nilsen forteller i boken at det er flere medlemmer som har meldt tilbake om dette:
«En god del medlemmer hos oss er de siste årene blitt kontaktet av journalister som ønsker intervju. Ofte forteller de meg at de egentlig har veldig lyst til å stille opp fordi de har en positiv opplevelse av trossamfunnet som de mener det er viktig å få fram. Men det de har sett av disse medienes tidligere oppslag er så useriøst og gir et så virkelighetsfjernt bilde at de ikke har noen tro på at journalistene egentlig ønsker å gi kildene en reell stemme, men tvert imot vil bruke dem i et spill.»
Hvordan kunne det gå så galt?
«Etter min mening er det bare mulig fordi objektene er en religiøs minoritet som det er greit å hetse, det er rett og slett ikke så nøye. Journalistenes sympati ligger hos kildene, ikke hos ofrene», uttaler Anne Lea Krarup Nielsen i boken. Hun er informasjonsmedarbeider i BCC.
Boken samler historien om hvordan det gikk da Jonathan van der Linden stakk av med 80 millioner kroner, som egentlig skulle brukes til sosialt entreprenørskap i utviklingsland. Deretter iverksatte han det statsadvokaten i straffesaken beskrev som «en djevelsk plan», for å forhåpentligvis beholde pengene. Van der Linden er straffedømt for bedrageriet, og dømt til å betale alle pengene tilbake.
Historien viser hvordan pressens involvering med kilder som har sterk økonomisk egeninteresse klarer å sette tonen i den offentlige samtalen.
Brukte mediene som brikker i sitt eget spill
Sammen med kompanjongene det fortelles om i boken, fikk han med seg medier i Nederland og Norge på å lage historier – ikke så mye om sitt eget bedrageri, men mer svertende journalistikk om trossamfunnet de selv nylig hadde forlatt. Fabrikkerte historier gjentas i redaksjonelle medier, og sprer seg som ild i tørt gress i sosiale medier.
De nederlandske kildene har planlagt nøye hvilke temaer de ønsket å spre for å skade BCC, og i 2016 og 2017 var det særlig Dagens Næringsliv og Tønsbergs blad som bet på historiene. Senere kom også TV 2 Norge bak fasaden med likelydende påstander, før NRK Brennpunkt i 2020 og 2021 tråkket grundig i den samme salaten.
– Dette har gått på tilliten løs fra både nasjonale myndigheter, banker, relasjoner, kristne venner – ja overalt, sier Hustad Nilsen og fortsetter: – Etter syv år er det på tide å si stopp. For våre barn og ungdommers, og for framtidens skyld.