Frivillig innsats eller dugnadspress?

Det er for tiden store overskrifter i enkelte medier, der BCC-medlemmers dugnadsinnsats for ulike organisasjoner og formål blir fremstilt som ulovlig virksomhet. Ofte er det «Smiths Venner» som preger overskriftene. Det kan være på sin plass å spørre om litt fakta i saken.


Tekst: Johanne Reiersrud – Foto: BCC

Mediene ser ut til å være mer interessert i å få fram sensasjonsoverskrifter enn å gi en saklig framstilling. Det er rart, for de prinsipielle sidene ved denne saken har stor interesse for samfunnet.

Vi har derfor tatt en prat med to fra BCCs compliance-avdeling; Finn Å. Ødegård og Morten Kristoffersen.

Kan dere, helt kort, forklare hvorfor Arbeidstilsynet Sør-Øst Norge er så krasse i sine uttalelser om medlemmenes dugnadsvirksomhet, og hva handler saken egentlig om?

Finn Åge Ødegård jobber med compliance i BCC, og mener at representant for Arbeidstilsynet opptrer uryddig i saken. Foto: BCC

– Først vil vi gjerne presisere at BCC er ikke part i denne saken. Vi har derfor lenge vært nølende til å uttale oss om den i det hele tatt. Nå har imidlertid regionsdirektør Arve Semb Christophersen i Arbeidstilsynet for Sør-Øst Norge gått ut i mediene og uttalt seg om at dette handler om «menigheten». Det er svært betenkelig at en regionsdirektør fra en offentlig tilsynsetat kan opptre så uryddig, og det gjør det nødvendig at BCC må oppklare noen viktige fakta, sier Finn Åge Ødegård.

Morten Kristoffersen er juridisk rådgiver og poengterer uklarheten for de som yter frivillig innsats.

– Slik vi ser det dreier saken seg om et prinsipielt spørsmål om rammeverket for frivillig innsats. Det er uavklart hvor grensene mellom dugnad og arbeidstakerforhold går. Det er dermed ikke klart hvordan lovverket skal anvendes, om de som velger å yte frivillig innsats for sin organisasjon, skal måtte betraktes som arbeidstakere eller ikke.

LES OGSÅ: Et nytt år med hjerte for frivilligheten

Arbeidstilsynet Sør-Øst Norge har valgt en konfliktlinje

Han reagerer også på den belastningen Arbeidstilsynet legger på frivillige ved å legge seg på en konfliktlinje der de overlater avklaringer og prosesskostnader til dem.

– Vi er forundret over den konfliktlinjen Arbeidstilsynet har lagt opp til. De frivillige har nemlig i bunn og grunn felles interesse med tilsynet i denne saken, nemlig å kunne ha klare regler å forholde seg til. Hadde Arbeidstilsynet veiledet de frivillige i hvordan de skulle forholde seg er jeg sikker på at de hadde funnet en minnelig løsning sammen med de frivillige. De har jo absolutt ikke noen annen interesse enn å følge loven, sier Kristoffersen.

Morten Kristoffersen er forundret over konflikten som Arbeidstilsynet legger opp til: de frivillige vil gjerne følge loven. Foto: BCC

Og Ødegård er enig i at konflikt absolutt ikke er ønskelig.

– Hadde Arbeidstilsynet veiledet i stedet for å kjøre konflikter så hadde de gjort frivilligheten i hele Norge en tjeneste. Nå legger de i stedet opp til en konfliktlinje som gir store prosesskostnader for de frivillige. I tillegg bidrar Arbeidstilsynet til å fyre opp under lokale journalisters sleivete hets av de samme frivillige. Dette burde de virkelig holde seg for gode til, sier Ødegård bestemt.

Både Arbeidstilsynet og de som driver dugnad er enige om at frivillig innsats ikke omfattes av Arbeidsmiljøloven og Allmenngjøringsloven, kun av regelverket som gjelder HMS. Fra tidligere prosesser har det kommet klart fram at dugnadsarbeiderne har gjort svært mye for å få klarhet i hvor grensene går. Og faktisk har det vist seg at de hadde større kunnskap om saken enn Arbeidstilsynet selv.

– Selv om ikke dette hadde vært tilfelle burde man kunne forvente at de som er satt til å forvalte et regelverk kunne gi gode råd om etterlevelsen. Slik har det ikke vært i denne saken. Arbeidstilsynet har heller valgt en konfrontasjonslinje der de gir pålegg før de selv vet hvordan loven skal anvendes. Nå går regionsdirektøren altså i tillegg ut med så upresise påstander at de må kalles sleivete. Det kan vi ikke finne oss i, sier Ødegård.

LES OGSÅ: Dugnad gir fellesskapsfølelse og like muligheter

Fjordteamsaken ga de frivillige medhold

Det er fra de involverte organisasjonene i Horten nevnt at saken er mange fellestrekk med den såkalte Fjordteam-saken. Kan du oppdatere oss på hvordan det gikk med den?

– Når det gjelder den prinsipielle avklaringen om frivillige skal betraktes som arbeidstakere, så gjennomførte Arbeidstilsynet Sør-Øst Norge en svært lik sak mot Fjordteam AS i Sandefjord for en tid tilbake, sier Ødegård og fortsetter;

– Fjordteam klaget på vedtaket til direktoratet for Arbeidstilsynet, som fastholdt pålegget om å betrakte frivillige som ansatte. Men Fjordteam tok ut stevning mot Arbeids- og sosialdepartementet, og dermed trakk de saken. De gikk også langt i å antyde at det var behov for avklaring på hvordan lovverket skulle forvaltes.

Kristoffersen viser også til utfallet av saken, der de frivillige fikk medhold.

– Det ble altså fullt medhold til de frivillige, som fortsatt kan yte dugnadsinnsats på sin fritid for å bidra til de formål som de brant for.

LES OGSÅ: Digital utvikling gir nye muligheter for frivilligheten

En fornærmelse mot dugnadsarbeiderne

BCC-medlemmer har som kjent lang tradisjon for å bidra til fellesskapet. Nå går regionsdirektøren i Arbeidstilsynet ut og påstår at menigheten utøver press. Hva har dere å si til det?

– Det at regionsdirektøren i Arbeidstilsynet Sør-Øst kan servere en slik påstand i media uten å begrunne den, er en stor fornærmelse mot dugnadsarbeiderne. BCC tar sterk avstand fra all press og tvang både når det gjelder gaver eller frivillig innsats, og lokalmenigheter som bygger på det samme verdigrunnlaget gjør det samme. At man inspirerer og motiverer hverandre til frivillig innsats burde applauderes. Det er stor forskjell på å inspirere noen til å bidra, og det å presse noen til å bidra, sier Kristoffersen.

Hvordan håndterer dere det dersom noen ikke ønsker eller greier å bidra med gaver eller dugnadsinnsats?

– Alle medlemmer kan delta gratis på de ukentlige møtene, så en kan fint være medlem hos oss uten å betale en krone eller yte en dugnadstime, sier Ødegård.

Videre er han opptatt av å få frem at frivilligheten har mange ildsjeler som ønsker å yte det lille ekstra.

– Mange av våre medlemmer engasjerer seg også i et stort antall aktiviteter for barn og ungdom, og alle som driver slik virksomhet vet at det er langt fra gratis. På samme måte som i frivilligheten for øvrig, vil det blant våre medlemmer være noen som gjør det nærmest til en livsoppgave å realisere disse formålene. Andre bidrar en hel del, og noen bidrar svært lite. Det ligger i frivillighetens natur at det er slik. Det er evnen til å samle seg om felles mål som gjør det mulig, her som i alle andre frivillige organisasjoner.

Dugnadsmodell som er bygget på gjeldende lover og regler

Hvordan kan dere være så sikre på at dugnadsmodellen som benyttes av BCC-medlemmer er riktig?

– Vi har faktisk lagt ned store ressurser i å sikre at all vår virksomhet er i henhold til gjeldende lover og regler, sier Kristoffersen.

Han leder selv avdelingen som gir råd og utformer retningslinjer nettopp for å sikre at både BCC og lokalmenighetene er oppdatert på gjeldende lover og regler.

– Vi bistår lokale foreninger med råd og retningslinjer for hvordan de kan sikre at frivillig innsats skjer slik loven sier at den skal skje. Vi har hele veien sørget for å få kvalifiserte råd fra fagmiljøer innen både jus og økonomi, og utformet retningslinjer og rutiner ut fra det, sier Kristoffersen.

Ødegård er enig, og sier samtidig at det er en selvfølge å følge alle gjeldende lover og regler.

– Dersom det viser seg at vi har gjort noe som er feil, skal vi være de første til å erkjenne, og oppdatere våre retningslinjer. Men å bli angrepet og hengt ut i media nærmest som kriminelle når vi vitterlig har gjort alt vi kan for å følge lover og regler, det synes vi absolutt ikke er greit.