Lesetid: 10 minutter
I dagens samfunn er det ikke en selvfølge at man ser verdien i kristendommen. Jeg prøver grunnleggende å forstå hvorfor Harald Kronstad er kristen.
Hva var det ved budskapet som tiltrakk deg?
– Min mors liv, svarer Kronstad prompte. Det var den beste forkynnelsen for meg i ungdommen: Jeg så hos mor, og far, at det var en sammenheng mellom livet hjemme, og det budskapet jeg hørte. Bedre bibeloversettelse får man ikke. «Vær ikke bekymret for noe», «døm ikke», «la din sol gå opp over onde og gode» – det så jeg i praksis.
Jeg opplever Harald Kronstad som en som også selv har levd slik i mange år. Så lenge jeg kan huske har han forkynt evangeliet på stevnene. Hans forkynnelse setter tilhørerne på valg, når han maler opp forskjellen på det å leve i synd mot bedre vitende, og så å velge å gjøre Guds vilje. Du kan ikke tjene to herrer.
På tomannshånd opplever jeg ham som et varmt menneske, interessert i dem han snakker med, og en mester i å løfte andre opp.
Få fram nyansene
Vi snakker litt om formålet med intervjuet, nemlig å få frem flere nyanser rundt hva vi forkynner og snakke litt om selvforståelsen vår. Mye er kanskje selvsagt for de som er en del av menigheten, der de opplever kjærlighet og varme. Andre kan ha historier om høye krav til hvordan man skal leve som kristen.
I den sammenhengen er det et poeng som er viktig for Harald:
– Vi må vise forståelse for hvorfor noen spørsmål stilles, ikke bare avvise dem kategorisk. Jeg tror det er noen som har opplevd det vanskelig å leve livet i etterfølgelse av Jesus. Hvis vi har et litt kritisk blikk på oss selv, så tror jeg det var på tide at vi har fått beskrevet mer tydelig hva vi tror, slik at det ikke er basert på misforståelser. Enhver kan da på selvstendig grunnlag velge om vår tro og evangelieforståelse er noe som også tiltaler deres eget hjerte. Vi ønsker jo ikke at noen skal bli værende blant oss mot sin vilje, og kanskje sitte igjen med dårlige opplevelser i ettertid.
Det temaet kommer vi tilbake til. Og det er mulig at ikke alle opplever budskapet så inviterende som meg. Derfor spør jeg litt videre om hvilke tanker man gjør seg når man som forstander holder fram Guds ord.
Forkynner et høyt ideal, men blir det perfeksjonisme?
Har du tenkt over hvordan det virker på tilhørerne i salen, og ungdommen, når du holder fram et veldig høyt ideal?
– Jeg tror det er viktig i forkynnelsen, både mellom den som forkynner og den som hører på, at det er en felles forståelse for at dette er et liv i utvikling. Det begynner som et lite sennepsfrø, det er mindre enn alle andre maturter, sier Jesus. Ved Guds kjærlighet og nåde, og ved troens forkynnelse og Den hellige Ånds hjelp, så vokser det dag for dag. Det er ikke «hokus pokus». Livets hendelser møter oss alle, og vi blir satt på prøve. Jeg tror det er viktig i forkynnelsen at man er bevisst på at ikke evangeliet legges opp som en prestasjon, men som et oppnåelig liv å leve ved Guds nåde og hjelp.
Han bruker eksemplet med en linedanser – hvis du kommer ett skritt utenfor linen, så er du fortapt. Det leder til perfeksjonisme, mener Kronstad, og viser i stedet til det mesteren lærte oss:
– Jesus sier at du ikke skal knuse et knekket siv eller slukke en rykende veke, så det bør vi selvfølgelig heller ikke gjøre. Tenk å få nåde til å blåse liv i det som er i ferd med å dø ut. Budskapet fra Jesus er enkelt, så det bør også vår forkynnelse være. Han legger listen slik at det er oppnåelig. Jesus spurte «Hva vil du?». Han visste det jo fra før hva de trengte, men ville gjerne høre det fra dem selv. Så han stilte ikke kompliserte spørsmål, men spurte etter hjertets trang.
«Det dreier seg på mange måter egentlig bare om én ting: å gjøre Guds vilje og ikke min egen, da følger vi Jesus»
Harald Kronstad
Forstander – en tillitsbasert rolle
Noen kan kanskje tenke at det er attraktivt å ha en forstanderrolle, men i BCC er det ikke en lønnet tjeneste. Forstandere velges etter bibelsk mønster. Ofte er det ikke den som veldig gjerne vil være det, som blir forstander, men den som er best egnet.
Hvordan ble du egentlig forstander?
– Han som var forstander før meg begynte å bli gammel og skrøpelig, og jeg ble spurt av hovedforstander i Norge om jeg kunne overta hovedansvaret for vår lokalmenighet.
Harald har ikke noe behov for å hevde seg selv. Men det kan være litt vanskelig for andre å forstå, hvordan vi ikke velger forstandere demokratisk, men etter «bibelsk mønster».
Slik er ledelsen organisert
I dagens organisering av BCC er ledelsen todelt.
Forstanderskapet har det åndelige ansvaret for menighetens lære og innhold i arrangementer, mens representantskapet har praktisk, økonomisk og strategisk ansvar.
I lokalmenighetene er fordelingen den samme; forstander har det åndelige ansvaret, mens styret og årsmøtet har ansvaret for praktiske og økonomiske spørsmål.
Forstandersamling: Liten, mindre, minst
Hvert år inviterer forstanderskapet til forstandersamling over flere dager. Det er en tradisjon som har vart helt siden Elias Aslaksens ledertid på 50-tallet, der forstandere i menigheter fra store deler av verden møtes.
Hvordan opplever du fellesskapet med andre forstandere og menighetstjenere i BCC, internasjonalt?
– Jeg har stor glede av det fellesskapet, og opplever stadig at jeg har mye å lære. Det å oppleve deres ringhet om egen person, fattigdom i ånden, deres ydmykhet og midt i det, deres åndskraft og sterke tro. Det virker inspirerende og knusende på samme tid.
Det gjør inntrykk å høre hva som ligger lengst fremme i panna, når det blir snakk om fellesskapet mellom forstandere. Det er ikke akkurat maktkamper og krangel om hvem som er den største som er i fokus.
– Vi har fått en oppgave her på jorden, nemlig å bygge Kristi legeme, hans menighet, og å vinne disipler for Jesus. Vi trenger hjelp og tanker for hvordan vi best kan utfylle de oppgavene slik som man tror Jesus ville gjort det. Å samtale og dele sin nød over de temaene på tvers av alder, kultur og kjønn, det opplever jeg som veldig berikende.
Hvem kan være forstander og menighetstjener?
Jeg må nesten spørre, siden han nevner det med kjønn.
Er det slik at både menn og kvinner er medregnet når du tenker på forstandere og menighetstjenere?
– Jeg nevnte det bevisst, for vi har nok tradisjonelt sett lett for å tenke kun menn. Men jeg mener jeg har mye å lære av søstre og ulike menighetstjenere. Vi har jo kommet inn i andres arbeide. Her har mange gudfryktige, både kvinner og menn, vært med i arbeidet lenge før oss.
Han henter Bibelen og leser fra Johannesevangeliet 4,36-38. «Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’ Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»
– En kan lett bli oppblåst hvis man ikke forstår at det er andre som har arbeidet og vi har kommet inn i deres arbeid. Det er lettere å få ære i høsttiden enn i såtidens trengsel. Men vi må jobbe sammen i ærefrykt og takknemlighet for det verket Gud gjør i vår tid og hvor gudfryktige mennesker har arbeidet med de enkelte før oss.
Kjærligheten til Kristus og mennesker som drivkraft
Hvorfor gjør du dette? Hva driver deg?
– Hva er det Paulus sier da? Han sier at Kristi kjærlighet driver meg. Når vi kjenner frykten for Gud, så søker vi å vinne mennesker. Kjærligheten til Kristus og mennesker må være drivkraft. Ellers går man trett.
Du er også engasjert i økumenikk, altså samarbeid med andre kristne, hvorfor det?
– Jeg tror det er riktig å glede seg over det man møter av oppriktig kjærlighet til Jesus og evangeliet. Samme hvilken del av det kristne landskapet det kommer fra. Jeg setter veldig pris på mennesker jeg møter som gjør et arbeid, som ikke er lagt på mine skuldre. Et eksempel er mennesker som står opp mot ny og radikal kjønnsideologi på en kunnskapsbasert måte, og ikke lar dette være en debatt som er følelsespreget.
Han mener at vi trenger å stå sammen med de som vil verne om kristendommens vilkår i samfunnet, noe som vi nok vil få økende glede av.
– På sist styremøte i Norges Kristne Råd var det første gang jeg har hørt så mange uttrykke en bekymring for at kristendommen er i ferd med å bli marginalisert. Vi må være bevisste på at vi har en annen livsførsel og tro enn det som er «mainstream». Dette vil kreve noe av alle Jesu disipler i den tiden som ligger foran oss.
Samarbeid med andre kristne
Når kristne skal samarbeide er det fort ulikhetene som poengteres. Men mange fellestrekk og grunnleggende forståelser er felles, på tvers av ulike trossamfunn.
Hva er den største forskjellen på oss i BCC og andre kristne?
– Jeg tror det er riktig å overlate til andre å si hva de tror. Vi kan si hva vi tror, og så kan den enkelte bedømme forskjellene og ta sine valg. For oss er Bergprekenen en viktig grunnlov. Jesus ender denne talen med å vise forskjellen på de som gjør etter ordet og de som ikke gjør det. Jakob tar også opp i brevet sitt at tro uten gjerning er en død tro. Tro skal føre til et liv. Det at Jesus som var sann Gud i sin preeksistens ble et sant menneske og ble prøvd i alt i likhet med oss, leser vi slik at han hadde sin egen vilje han måtte fornekte, men at han hadde sin store lyst i å gjøre Guds vilje og gjennomførte den i ett og alt.
Jesu preeksistens. Et slikt uttrykk har jeg aldri hørt fra talerstolen eller lest i oppbyggelseslitteraturen vår. Men jeg bemerket det mer teologiske språket i beskrivelsen av trosgrunnlaget. Jeg opplever en forskjell på faglige termer og den mer formanende språkbruken som preger våre samlinger, der folk flest nok er opptatt av den mer praktiske delen.
Et fulltonig evangelium
– Men at Jesus var vår forløper gir et enormt håp for den som er bundet av syndens makt. Det er jo en sentral del av vår forkynnelse. Jesus er ikke bare vår forsoner – selv om det er veldig stort – men han er også vår forløper så vi kan følge i hans eksempel. Et fulltonig evangelium, det er at alt fra forsoning og syndstilgivelse, til et liv i helliggjørelse og likedannelse med Guds sønns bilde, holdes frem.
– Når andre evangeliske kirker skriver hva de tror på, så er det utrolig mye godt, og vi kan forene oss med det aller meste. Men hvordan denne troen påvirker livsførselen er jo opp til den enkeltes gudsfrykt, og her tror jeg vektleggingen i forkynnelsen og den åndskraft budskapet bæres fram i, har stor innvirkning på troslivet.
Vi kommer inn på temaet helliggjørelse, og i hvilken grad man kan oppnå likedannelse med Jesus. Her er Kronstad klar:
«Evangeliet setter ingen begrensninger på hvor langt et menneske kan utvikles i helliggjørelse. Det kommer an på den enkeltes trang og gudsfrykt»
Harald Kronstad
Denne artikkelen er først publisert 21. mars 2023.
