«Det kan skje, det skjer, men skal ikke skje.» Det er et alvorlig tema som behandles i dag, og i salen lytter 120 kursdeltakerne oppmerksomt. De er representanter fra BCC’s ulike lokalmenigheter, og skal lære mer om hvordan en lokalt kan bidra til forebygging av vold, grenseoverskridende adferd og seksuelle overgrep mot barn og unge.
Av: Johanne Reiersrud, BCC
Vi befinner oss på Jarlsberg konferansesenter, der representanter fra samtlige norske lokalmenigheter har møtt frem, i tillegg til grupper fra Danmark, Nederland, Tyskland, Østerrike og Sveits. Harald Kronstad, som leder BCC sitt ressursteam for nettopp grenseoverskridende adferd mot barn, har et innholdsrikt og viktig program til kursdeltakerne denne formiddagen.
Mørke forskningstall i Norge
– I en norsk forskningsstudie fra 2012 svarte så mye som 18,3 % av de spurte kvinnene og 3,2 % av de spurte mennene at de hadde opplevd seksuell trakasserende handlinger mot seg før fylte 16 år. (Iris Steine, 2012) Det er et grotesk høyt tall, sier Harald Kronstad fra scenen.
– Samtidig vet vi at kun 1 % av rapporterte voldtekter ender med domfellelse. Vi må være ærlige og innse at slike ting også kan skje blant oss, og at dette skal og må forebygges. Dessverre er det generelt sett ingen lett registrerbare forskjeller i synlig oppførsel som skiller en overgriper fra en pliktoppfyllende medarbeider, sier han alvorlig. – Vi skal vite med oss selv at vi har gjort alt vi kan for å hindre at slike overgrep kan skje i våre barne- og ungdomsgrupper.
LES OGSÅ: Barndommen kommer ikke i reprise
– Vi skal ha en åpen, positiv ledelseskultur preget av respekt, trygghet og oppmerksomhet, slik at eventuelle overgrep avdekkes raskt og nødvendige tiltak kan iverksettes, fortsetter han. – Barn som har opplevd overgrep bærer på en enorm sorg og fortvilelse. Hvis de traumatiske hendelser man har vært utsatt for deles med en annen, har den utsatte sterke antenner for om du tror på dem eller ikke. Ditt utgangspunkt må alltid være at du tror barnet, understreker Kronstad.
Hvor kompetent er du?
Det er et tungt, men ikke mindre viktig tema som gjennomgås. Seminaret brytes opp med flere case-oppgaver, og deltakerne blir aktivisert ved gruppediskusjoner og andre former for publikumsøvelser. Tidlig i programmet blir 20 frivillige bedt om å komme frem til scenen. Der blir de spurt om hvorvidt de ville følt seg trygge eller ukomfortable hvis de måtte håndtere en sak der man fikk mistanke om seksuelle overgrep.
På en skala fra 1-5 skal deltakerne fordele seg i fem ulike kategorier, utifra hvor komfortabel eller ukomfortabel man føler seg. Det er stor spredning i gruppa, og fordelingen viser at det et stykke igjen å gå. Målsetningen for seminaret er at deltakerne i løpet av dagen skulle føle seg mer trygge i slik type håndtering enn før de kom.
Caseoppgave som skaper refleksjon
Kurset fortsetter, og det gjennomgås risikomomenter og hvem som er spesielt sårbare for overgrep. Deltakerne får diskutere mulige situasjoner som kan oppstå, og hvordan man skal møte barn og ungdom som vil betro seg. Hva avvergeplikt er, hvilke grenser som gjelder for politianmeldelse og hvilke trinn man bør ta når en sak avdekkes er bare noen av temaene som gjennomgås.
Aktiv forebygging
– Det er en mørk samfunnsstatistikk på dette området, og vi har et stort moralsk ansvar for å bidra til at denne reduseres, forteller Harald Kronstad i pausen. – Vi må ikke være blåøyde, men i ressursteamet som har arbeidet med dette gjennom to tiår har vi likevel grunn til å tro at tallene er langt lavere hos oss enn det Steines forskning har avdekket. Vi har i likhet med alle som tar temaet på alvor en nulltoleranse for all type voldelig eller seksuelt krenkende adferd, og skjuler ikke slike forhold.
BCC har drevet aktivt forebyggende arbeid på dette fagfeltet siden 1996, og Kronstad har vært med siden starten. I tillegg til sin mangeårige helsefaglig bakgrunn har han med seg både lege og mennesker med tung og lang erfaring fra fagfeltet i gruppa.
– Vi har også hatt stor glede av å samarbeide med Den Norske Kirkes ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, som har mye kompetanse på dette feltet, legger han til. I 2016 så BCC imidlertid et behov for å gjennomgå sin strategi på nytt, og tilpasse denne til organisasjonsformen med de mange nye ungdomsgruppene som har vokst frem lokalt de siste årene. Arbeidet resulterte i en oppdatert versjon av menighetenes retningsførende policy, og dette skal sammen med veiledningsverktøy og egenerklæringer systematisk implementeres i alle deler av menighetsstrukturen.
Harald Kronstad i samtale med en av kursdeltakerne
Sentral policy – lokalt ansvar
– Den enkelte lokalmenighet har ansvar for å implementere policyen lokalt og utarbeide retningslinjer som effektivt kan forebygge uønskede hendelser. Målet er å ruste foreningene og lokallagene til å kunne gjennomføre tiltak der det er mistanke om vold, overgrep og krenkende adferd blant barn og unge, forklarer Kronstad. – Vi har en stor andel barn og unge i vår menighet, og tilsvarende mange mentorer. Dette er tilsammen flere tusen mennesker, og vi vil at alle som er med i barne- og ungdomsarbeid tilknyttet vår menighet skal ha en sterk bevissthet rundt dette. Derfor har vi også et eget ressursteam i BCC sentralt som kan kontaktes ved behov for bistand.
– Seminarets hovedfokus er på prinsipper og handlingsmetoder som er utarbeidet av myndigheter og ressursteam innenfor helse- og omsorgsarbeid. Dette er viktig materiale som bør ligge fast i bevisstheten på alle som er engasjert i arbeid med barn og ungdom, sier Kronstad.
– Selve trosgrunnlaget i BCC bør være en sterk motvirkende faktor mot enhver form for overgrep. I trosgrunnlaget ligger en løsning på det som i filosofien ofte omtales som «det ondes problem», hvordan mennesket faktisk kan endre seg fra det onde til det gode. For et menneske som bygger livet på dette trosgrunnlaget er slike overgrep utenkelig å utføre. Dessverre er det ikke alle som deltar i menighetens aktiviteter som har en genuin interesse for trosgrunnlaget og det livet som dette fører til. Derfor er det altså nødvendig med både seminarer, kontrollmekanismer og høy bevissthet om dette problemet, sier Kronstad engasjert.
En full sal følger nøye med i de viktige temaene som omtales
Viktig input med hjem
Det nærmer seg slutten av kurset, og de lokale representantene har fått flere «hjemmelekser» som de skal ta med seg for å jobbe videre med lokalt. Torill Holm Berg fra Bergen synes det har vært en nyttig gjennomgang. – Jeg synes det er veldig positivt at det settes økt fokus på dette. Jeg har selv deltatt på noen kurs på dette feltet tidligere, i regi av ulike høyskoler i Bergen, og vet at man trenger både kunnskap og språk for å kunne kommunisere rundt seksualitet og grensesetting på en trygg måte. Nå har vi fått enda mer input som kan vi kan benytte oss av i det lokale arbeidet, og det er viktig, understreker hun.
Toril Holm Berg
Håp for fremtiden
Harald Kronstad avrunder kurset med en takk til de fremmøtte for den innsatsen de gjør for barn og ungdom, hver på sin plass. – For at det skal være trivsel, forutsettes det trygghet, og jeg tror at mange av dere kan være med på å bringe viktige solstråler av håp og lys inn i mange barndomsliv!
Se lenke til BCC sin Strategi- og handlingsplan for vold, grenseoverskridende adferd og seksuelle overgrep mot barn og unge her:
Representanter fra Nederland og Tyskland, her David Nooitgedagt og Mathias Hauptmann
En gruppe fra BCCs lokalmenigheter i Danmark er også på plass
En innholdsrik, og inntrykksfull dag for deltakerne