Historietur til Johan Oscar Smiths Horten


Hva er det som gjør at både yngre og eldre fra flere verdensdeler vil bruke en strålende sommerdag til å besøke hjembyen og graven til en mann som tok sin marine utdannelse i Horten for 130 år siden?


Tekst: Tom Blekstad – Foto: Gadiel Lazcano 

Det var dette vi ville ha svar på da vi fulgte gruppen av yngre og eldre fra 10 forskjellige land gjennom det vakre og imponerende godt bevarte Karljohansvern, Norges marine hovedbase siden 1850. Dyktige guider gjorde turen til en lærerik og stillfaren inspirasjon.

– Slike turer har blitt arrangert en rekke ganger, forklarer Morten Haukelidsæter og Karl Pedersen. De kommer fra BCCs lokalmenighet i Horten, og er guider for gjestene som har kommet hit for å lære mer om J. O. Smith og menighetens opprinnelse tidlig på 1900-tallet.

– Turene begynte i det små for mer enn 10 år siden, fordi flere av medlemmene etterspurte det. Siden har interessen økt slik at BCC i fjor begynte å arrangere dette som en del av sine tilbud til gjestene på sommerkonferansene, forklarer Haukelidsæter, før han samler gruppen.

Johan Oscar Smith startet sin militære utdannelse som 17-åring

– En kald og ganske så ufyselig dag 23. januar i 1889 kom 17 år gamle Johan Oscar Smith over denne broen, forteller Morten Haukelidsæter. Her hadde han søkt og blitt tatt opp ved Sjømilitære Korps på Karljohansvern, den tids utdannelsesinstitusjon for marinen, og det viktigste sjømilitære senter i Norge. Havna var dyp nok for krigsskip, det var god oversikt over fjorden og det var store arealer som kunne nyttes til sjømilitær virksomhet.


Morten Haukelidsæter og Karl Pedersen fra Horten orienterer om dagens omvisning på Karljohansvern. Foto: BCC

Den unge Smith hadde allerede vært til sjøs i to år, etter at han hadde startet på Middelskolen høsten 1886, i fødebyen Fredrikstad. Her opplevde han ting som gjorde han oppmerksom på noe av urettferdigheten i datidens samfunn. Dette fikk han til å reagere.  Han bestemte seg for å slutte etter bare et halvt år, til tross for de gode karakterene han oppnådde ved skolen, da han så hvordan lærerne forskjellsbehandlet de som ikke var sønner av embetsmenn eller offiserer.

Smith gikk i bresjen for klassekameratene

I marinen var det på den tiden to utdannelsesveier: en for underoffiserer, og en Sjøkrigsskole. Underoffiserene hadde lavere status enn de som gikk på Sjøkrigsskolen. Det førte til en del urimeligheter og forskjellsbehandling som gikk ut over de som utdannet seg til underoffiserer. Her nølte ikke Johan Oscar Smith med å stå opp for sine klassekamerater. Hjemme hadde han lært at Gud ikke gjør forskjell på folk, som Paulus skriver i to av sine brev. Samme hva og hvem det handlet om, stred slik urett kraftig imot hans livssyn.

I ni år vekslet arbeidet mellom skole og tjeneste på orlogsstasjonen i Horten og seilaser til fremmede land. De fire første årene var Johan knapt utenfor orlogsstasjonen og fartøyene. Skoletoktene var lange og gikk til Middelhavet, Afrika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika. I et brev fra denne tiden råder han sin yngre bror til ikke å søke sjølivet. «Det er å lide ondt for å tjene til livets opphold» skriver han i et brev til lillebroren Ludvik.


Kasernen på Karljohansvern der Sjømilitære Korps holdt til. Elevene bodde på kasernen og fikk fri kost, bekledning og lønn.  Foto: BCC

Johan O. Smith ble beste mann i sitt kull

Etter utdannelsen fikk de fleste elevene avskjed, men var forpliktet til tjeneste ved krigstrussel. Bare de beste elevene kunne bli ansatt i marinen og disse måtte forplikte seg til 5 års tjeneste.

Johan Oscar Smith ble kullets beste mann og var derved første kandidat for stillinger av høyere grad. Han ble etter hvert også forfremmet til overkanoner og tilbudt stilling som forvalter ved hovedarsenalet. Han fikk også tilbud om å arbeide for Admiralen. Smith gikk for å værepliktoppfyllende, arbeidsom, dyktig og rettferdig i alt han gjorde. Dermed ble han også respektert og godt likt.

Smiths omvendelse

Den unge Johan Oscar kom fra et godt kristent hjem og hadde lært å legge vekt på rettferdighet og ærlighet i arbeidet. Selv om han lyktes godt i det han foretok seg var han likevel ikke tilfreds. Han hadde en sterk nød etter å overgi seg helt til Gud.

Smith hadde vært en tur i metodistkirken og skulle etterpå ha nattevakt 17. mai 1898 på monitoren ”Thor”. Klokken halv to om natten da han gikk inn i kanontårnet på monitoren, hadde han en spesiell opplevelse. Han falt på kne for å be og fikk en særlig opplevelse med Gud.

Det er den pensjonerte legen og guiden Jakob Prytz som forteller dette der vi står i Marinemuseet foran modellen av en kanonbåt lik den Smith gikk ombord i. – Dette må ha vært starten på et nytt liv, og han begynte å fortelle om dette blant marinefolkene, forteller Prytz.


Den pensjonerte legen og museumsguiden Jakob Prytz forteller engasjert og respektfullt. Marinemuseet er forøvrig verdens eldste marinemuseum i drift, og her finner man bl.a. modell av en kanonbåt lik “Thor”, der Smith en gang omvendte seg. Foto: BCC

Åndsdåpen ombord på kanonbåten

To år senere, høsten 1900, var Smith om bord i kanonbåten Sleipner. Her fikk han oppleve å bli det man som kristen kaller åndsdøpt. Etter dette ble skriftene langt mer forståelige. Han forsto nå veien til, og betydningen av, et personlig og indre gudsliv med seier over synden. Dette gjorde ham fri og glad og ga ham stor trang til å vitne om sin tro.

De fleste av datidens troende hadde vanskeligheter med å forstå ham, og mange ble også provosert av det han forkynte. Men etter hvert, over år, dukket det opp andre, også enkelte underoffiserer, gaster og ansatte i marinen som delte hans tro.

Les også: Smiths venner, sa du? 

Smiths troskap til landet og samfunnet

Smith hadde hele sitt voksne liv arbeid i Den Norske Marine. Stikk imot tidens ånd i politikken, frikirker og forsamlinger var han overbevist om at det var etter Guds vilje å forsvare sitt land og samfunn og gi livet for det om nødvendig. – Vi ser tydelig nå i dag hvor viktig det er å ha et godt forsvar. Og Smith så det slik også den gangen. Han ville kjempe for et godt forsvar og et fritt fedreland, forteller vår guide videre.

Under første verdenskrig seilte Smith på nøytralitetsvakt langs norskekysten. Da besøkte han, og andre marinefolk han hadde vunnet ved sin tro, bedehus og forsamlinger når de var i land. Dette var spiren til at det i dag er mange lokalmenigheter fra syd til nord langs Norges langstrakte kyst.

Les også: Fra én mann til verdensomspennende trossamfunn


Karl Pedersen forteller engasjert om marinemannen og menighetsbyggeren Johan Oscar Smith.  Foto: BCC

Johan O. Smiths liv gir inntrykk

Smith døde natt til 1. mai 1943 mens det var krig i Norge og store begrensninger på å reise rundt i landet. Men aldri hadde det vært så mange tilreisende og lokale deltagere i en begravelse i Horten som i Smiths begravelse 8. mai 1943.

Les mer: Arven fra Johan Oscar Smith 

Foran gravsteinen til Smith, der vi står etter omvisningen på Karljohansvern og Marinemuseet, kommer ærbødigheten for en slik mann tydelig frem i ansiktene. Det stemmer godt med det flere i følget fortalte oss underveis. Smith var ikke overfladisk, verken i arbeid eller i tro. Han var grundig, begavet og rettferdig – og fremfor alt gudfryktig. Han brukte sitt liv og sine evner til å fremme en levende tro på at Gud kan forvandle oss innenfra når vi erkjenner vår synd og lyder hans ord.

På gravsteinen i Horten står noen kjente ord fra Salomos Ordspråk inngravert; «De rettferdiges minne lever i velsignelse». Disse ordene hadde fått ekstra tyngde denne dagen, og sterke inntrykk fra et betydningsfullt liv fulgte med oss på vei hjem fra Horten.


Eldre og yngre fra Sveits, Tyskland, Mexico, USA, Canada, India, Singapore, Danmark, Nederland og Norge i stille ettertanke ved Johan Oscar Smiths grav i Horten fredag 14. juli. Foto: BCC

 

Del :
Relaterte artikler