Veien videre for norsk frivillighet

På dagens fagkonferanse i Frivillighet Norge, ble det blant annet drøftet hvordan vi kan bruke de positive erfaringene koronapandemien har lært oss så langt. Dugnadsånd og digitalisering er viktige stikkord – nå skal frivilligheten finne veien videre.


Tekst: Berit Hustad Nilsen – Foto: BCC og Frivillighet Norge

«Frivilligheten er limet i samfunnet vårt» sa tidligere kulturminister Anne Enger innledningsvis. Og «de frivillige er ryggraden i samfunnet» sa Berit Kjøll, president i Norges Idrettsforbund, som omtalte frivilligheten som en grunnpilar. Hun fikk også frem viktigheten av at det nå tas et krafttak for å få flere frivillige i aktivitet igjen, etter en krevende periode for mange frivillige organisasjoner.

Regjeringen innbyr til dialog og lagspill

Statssekretær Gry Haugsbakken fra Kulturdepartementet var tydelig på at regjeringen ønsker å spille på lag med frivilligheten, og innby til dialog.

Dette ønsker de blant annet å gjøre ved å:
• Styrke støtteordninger
• Sikre full momskompensasjon – og sørge for at den blir regelstyrt
• Forenkle og avbyråkratisere ved å lage god oversikt over statlige støtteordninger
• Utarbeide ny frivillighetserklæring
• Bidra i Frivillighetens år 2022

Foto: Frivillighet Norge

Halvering av skattefradrag for gaver: vil få konsekvenser for frivilligheten

Anne Grosvold ledet panelsamtalen med representanter fra Familie- og kulturkomiteen: Silje Hjemdal (Frp), Åslaug Sem-Jacobsen (SP) og Åse Kristin Ask Bakke (Ap). Et av temaene var regjeringens omstridte forslag om å halvere skattefradrag på gaver til ideelle formål.

Sem-Jacobsen mente dette kun rammet de kapitalsterke og noen få, og bagatelliserte dermed konsekvensene ved å halvere beløpet fra kr. 50.000 til kr. 25.000. Hjemdal tok til motmæle, og fikk fram at dette er en ordning som er trappet opp gjennom mange år, og som faktisk betyr mye for mange av de 800.000 som benytter seg av gavefradragsordningen (2017). Det betyr ikke bare noe for giverne som får skattefradrag, men også for de mange frivillige og ideelle organisasjonene som mottar gaver.

Dette vil være særlig merkbart nå som vi har vært gjennom en spesielt krevende tid for mange. Frivillighet Norge har bedt Stortinget om å avvise regjeringens forslag og heller utvide ordningen. 

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet representerte Familie- og kulturkomiteen på fagdagen. Foto: Frivillighet Norge

Vi bør videreføre det vi har lært av digitaliseringen under pandemien

Flere av dagens innlegg var innom viktigheten av å ta vare på og videreutvikle den digitale omveltningen koronapandemien har medført.

For mange er det en etterlengtet og nødvendig utvikling, og ved å ha gode digitale verktøy kan vi også gjøre det lettere for de mange frivillige som bidrar. Det å ha god kompetanse og opplæring i digitale verktøy kan være forebyggende for utenforskap og ensomhet, slik vi har erfart i de snart to årene som ligger bak.

Les også: Moss kommune ble årets frivillighetskommune  

Frivillighetens år 2022

I 2022 skal det settes flomlys på den fantastiske frivillige innsatsen som gjøres i klubber, organisasjoner og kirker over hele landet. Dette vil inspirere både unge og eldre til å brette opp ermene og bidra ut fra sine forutsetninger og interesser.

Frivillighet Norge er et sentralt ledd i det videre arbeidet, og prosjektleder Birgitte Brekke tydeliggjorde de tre hovedmål for markeringen av det kommende året:
• Få flere med
• Senke terskelen for å delta
• Synliggjøre frivillighetens betydning for den enkelte og for samfunnet

Birgitte Brekke, prosjektleder for Frivillighetens år 2022. Foto: Frivillighet Norge

«Fra pandemi til fremtid»

Frivillighet Norge lanserer rapporten som er et resultat av en scenarioprosess gjennomført i 2021, og som ser på drivkrefter som vil påvirke frivilligheten framover. Rapporten skisserer fire retninger samfunnet og frivilligheten kan ta fram mot 2030.

Les rapporten her

Morten Kristoffersen fra BCC Norge var en av deltakerne i fagkonferansen i Frivillighet Norge. Foto: BCC