Fagdagen med tema «Trygge familier og trygge menigheter» ble arrangert av Norges Kristne Råd og Kirkelig Ressurssenter. Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal, åpnet seminaret på Lovisenberg Gjestehus.
Tekst: Berit H. Nilsen – Foto: BCC
Harald Kronstad fra BCC deltok i en samtale med Alf Gjøsund, konstituert sjefsredaktør i Vårt Land. Hovedspørsmålet i samtalen var hvordan en kan jobbe med holdningsendringer til oppdragervold i et kirkesamfunn.
Ulike opplevelser fra barndomstid i menigheten
Bakgrunnen for samtalen startet med at Alf Gjøsund under Novemberkonferansen 2016 fortalte sin historie om vonde opplevelser i sin barndom, med en far som slo. Gjøsund opplevde at ingen reagerte på volden han ble utsatt for, verken i menigheten eller på skolen, selv om de måtte har forstått at det foregikk. Selv om han så at andre barn i menigheten var trygge hos sine fedre, tok det tid før han forsto at hans far var ekstrem.
Harald Kronstad, leder for BCC ressursteam mot vold og grenseoverskridende adferd, kunne fortelle om en ganske annen opplevelse av barndomstid i hjem og menighet.
– Det gjorde svært vondt å høre Alf Gjøsund sin historie i 2016, og slik skal ingen barn ha det. Jeg vokste opp med seks søsken, vi hadde foreldre som elsket hverandre, de elsket oss barna, og de elsket Jesus.
Kursendring og forebyggende arbeid i BCC
Alf Gjøsund fortsatte med å fortelle hvordan han, etter å ha forlatt trossamfunnet, på 90-tallet hørte at daværende pressekontakt Svein Kronstad uttale at BCC var imot det å slå barna. Videre hørte han et innlegg av den påtroppende leder for BCC, Kåre J. Smith, som tok et kraftig oppgjør mot oppdragervold, der han gjorde det klart at BCC på ingen måte sto for oppdragervold, og dette ikke skulle skje i menigheten.
– Hva skjedde egentlig med dette i BCC? spurte Gjøsund.
Harald Kronstad fortalte om den viktige kursendringen som skjedde i denne perioden. Fram til denne tiden var BCC en forsamling der ulike kulturer og tradisjoner smeltet sammen i de mange forskjellige venneflokkene som samlet seg rundt omkring i større eller mindre lokalmenigheter.
I 1992 kom et grundig fornyelsesarbeid, og den nye ledelsen så behovet for en bedre organisering både av foreningslivet, og ikke minst gi de beste rammevilkår for barn og ungdom. Harald Kronstad, som fra 1996 ledet det forebyggende arbeidet mot vold og krenkende adferd, ledet arbeidet med en strategi som hadde både det teologiske, medisinske, psykologiske, praktiske og juridiske perspektiv på temaet.
Det ble også utarbeidet materiell for kunnskapsdeling, prosedyrer, rutiner og handlingsplaner mot vold og overgrep.
Omfattende kunnskapsdeling og holdningsendring
I årene som fulgte reiste Kronstad og ressursteamet rundt til omtrent 80 lokalmenigheter i 17 land og la frem funnene i rapporten. De ga også faglig input til strategier og verktøy til barneoppdragelse, der man vektla kjærlighetsfulle relasjoner og respekt for barnet og dets egenverd.
Mottakelsen i Norge var god, og de fleste hadde allerede tatt inn over seg lovendringen som kom i 1987. I flere av landene utenfor Norge ble det en litt lengre prosess med å skape forståelse for temaet, men også der kom forståelsen mer og mer på plass.
Dagens tema er det enkelt å enes om
– BCC hadde tidlig nytte av det tverrkirkelige samarbeidet med Kirkelig Ressurssenter, sier Kronstad. Han opplevde at de hadde et felles mål, og sier at dagens tema kanskje er det aller enkleste for alle kirker å enes om.
– Alle vi som er her ønsker å ivareta barna på den aller beste måte, slik at ingen skal utsettes for vold eller lide overlast verken i familie eller menighet.
Vi møter gjerne enkeltpersoner til dialog
Gjøsund spør hva Kronstad tenker om at tidligere medlemmer mener BCC underkommuniserer virkeligheten fra historien.
Som tilsvar på dette gjentok Kronstad oppfordringen om å ta kontakt med BCC dersom man ønsker dialog og samtale.
– Vi tar henvendelser vi får på det største alvor, og følger de opp.
– Vi kan ikke underslå at det i mange hjem på den tiden ble brukt det som i dag ville bli kalt instrumentell oppdragervold, også hos familier i BCC. Instrumentell i denne sammenheng vil si at intensjonen er kjærlighetsbasert og at man vil sine barn vel. Samfunnsutviklingen har vært stor når det gjelder både lover og kunnskap på dette området, og vår oppdragelsespraksis hang gjerne noe etter. Dette oppdaget vi, spesielt i utlandet, når vi reiste rundt på 90-tallet, sier Kronstad.
Alf Gjøsund svarte på dette at han forstår at samtalen med tidligere medlemmer blir vanskelig. – Når enkelte uttaler at agendaen deres er å «knuse BCC», da kan en offentlig samtale bli komplisert, sa Gjøsund.
Moderne, kirkelig lederskap
Til avslutning på samtalen fortalte Kronstad om det kontinuerlige arbeidet som BCC står i på dette området.
– Det er utviklet materiell, modeller og hjelp til gode prosesser fra det innerste til det ytterste ledd i barne- og ungdomsarbeidet. Dette arbeidet ønsker vi å fortsette og utvide ytterligere, slik at også barna kan oppleve å bli tatt med.
– Vi ønsker å sikre at vi forebygger godt, vi ønsker å bli best i klassen. Og her vil vi gjerne ha innspill fra andre for å kunne gjøre det enda bedre, avslutter Kronstad.
– Dette er støttende for Kirkelig Ressurssenter og vårt nettverk. Måten Harald Kronstad møtte Alf Gjøsund på her er moderne, kirkelig lederskap, kommenterte Elisabeth Torp, daglig leder for Kirkelig Ressurssenter.
Tverrkirkelige nettverk er viktige
Til slutt i samtalen deltok Rolf Ekenes fra den evangelisk-lutherske kirken (DELK). Han delte fra deres erfaringer etter at de tidligere i år gikk ut med et brev hvor de ba om unnskyldning for feilslått pedagogikk og oppdragervold til tidligere elever ved deres kristne friskoler.
– Responsen har i all hovedsak vært positiv, med unntak av noen få negative reaksjoner. Den siste tiden har vi hatt mange fine samtaler og dialogmøter Samarbeidet med Kirkelig Ressurssenter og Norges Kristne Råd har hatt stor betydning for DELK. Det å møtes i et fellesskap av ulike kirker betyr mye, her får en nye impulser og «frisk luft», sa Ekenes.
Barn som modeller for voksne?
«Hva sier Bibelen om barna?» var overskriften på innlegget som ble holdt av Tormod Kleiven innledningsvis i seminaret. Han er professor ved senter for diakoni og profesjonell praksis ved VID diakonale høyskole, og tok utgangspunkt i Jesu ord om barna, som modeller for oss voksne.
«Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det» (Markus 10,15)
– Barn forstår på mange måter livets kjerne bedre enn voksne. Barnets reaksjoner er relasjonell, umiddelbar og nåtidig, og slik skal det være. Vår oppgave er å legge til rette for at barnet kan bli værende hos Jesus som den største omsorgskilden også videre i livet.
Det er viktig å ivareta barns rettigheter, også i kirkene
Rådgiver i seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet for Den norske kirke, Silke Pahlke, hadde et innlegg om Kirkenes verdensråds satsning på barns rettigheter.
– I Norge ble barnekonvensjonen ratifisert først i 1992, men fortsatt er barns rettigheter og medvirkning lite synlig i kirkerommet. Barns behov må løftes fram også i en økumenisk sammenheng, sa hun, før hun inviterte de øvrige kirkesamfunnene til å delta i det videre arbeidet for å sikre barns rettigheter.
Vi ønsker å være best i klassen
Som en avrunding av dagen tok Elisabeth Torp opp igjen sitatet fra Kronstad om å være «best i klassen» på dette området, nettopp for å skape trygge familier og trygge menigheter.
– Vi ønsker alle å være best i klassen, her står vi sammen, sa Elisabeth Torp, før hun avsluttet med hustavlen fra Kirkelig Ressurssenter.
Krenkes et medmenneske
krenkes Gud
Ingen skal bære alene
Vi vil støtte
Vi vil tro på
Vi vil skape trygge rom
Kirkene står sammen
Mot vold og seksuelle overgrep