Tegnspråkglede og mål om integrering

At flere lærer tegnspråk bidrar til å skape møtepunkter mellom døve og hørende ungdommer i BCC. Derfor har to lokale grupper startet med opplæring, og under påskecampen ble det arrangert tegnspråkkurs der hensikten var å gi flere innblikk i tegnspråkets verden.


Tekst: Heidi Myklebust – Foto: Randi Hutt 

I rommet hvor tegnspråkkurset holdes sitter 14 ungdommer i en halvsirkel. De er konsentrerte og fokuserte med blikket rettet mot Lena Sponberg, som viser håndalfabetet på tegnspråk. Alle lærer å bokstavere navnet sitt, og deretter får alle sitt personlige navnetegn. Tegnspråk er et visuelt språk og man får ofte navnetegn basert på utseende, noe som er typisk for deg eller en hobby du har.

Videre lærer deltakerne hvordan mimikk brukes som en del av grammatikken i norsk tegnspråk og hvordan man kan kommunisere på en særegen uttrykksfull og visuell måte.


Lena Sponberg er en av lærerne, og bruker mye innlevelse i språket hun formidler. Foto: BCC

Deltakerne følger engasjert med, og blir også utfordret til å gjøre øvelser der de bruker hendene, hele ansiktet og kroppen til å uttrykke seg på en ny og annerledes måte. Her brukes mot, nysgjerrighet og kreativitet. Lena formidler med tydelige håndbevegelser og med et smil om munnen, og jeg fornemmer at hun er stolt av språket sitt.

Kurset holdes av Lena og Anna som selv er døve

Lena Sponberg er døv og holder dette tegnspråkkurset sammen med søsteren Anna Sponberg og tegnspråklærer Nienke Lillemo. Siden i høst har de tre hatt tegnspråkkurs for deltakere i lokalmenigheten deres i Tønsberg. Anna og Lena sier at det er en stor glede å lære bort sitt morsmål. – Vi har hatt en drøm i flere år om å starte et kurs. Mange har etterspurt det, og etter at vi begynte har vi fått mange positive tilbakemeldinger. Det blir vi oppmuntret av, forteller Lena.


Anna Sponberg (til venstre) synes det var fint å kunne lære bort tegnspråk til kursdeltakere fra mange steder og land under påskecampen. Foto: BCC

Også i lokalmenigheten i Stavanger er det en gruppe ivrige ungdommer som lærer tegnspråk. Her er det nå ni deltakere som møtes annenhver uke for å lære å kommunisere med hørselshemmede. Forrige sommer traff de blant annet de to Sponberg-søstrene fra Tønsberg, og det ble en gjensidig berikende opplevelse som ga Stavangerjentene lyst til å fortsette å utvikle tegnspråket.

Nå ønsker Lena, Anna og Nienke å dele dette fantastiske språket med flere. – Målet vårt er å spre tegnspråkglede! Det er veldig morsomt at flere nå vil lære tegnspråk, sier Lena. Anna smiler og nikker bekreftende. – Jeg er glad for å være med på dette og bidra med noe jeg har spesiell kompetanse i.

Samkjørt team lærer bort tegnspråk i internasjonal gruppe

De tre damene er et godt og samkjørt team, som skaper læringsglede og god stemning. Gruppa er internasjonal med deltakere fra Australia, India, Tyskland og Norge. I motsetning til hva mange tror er ikke tegnspråk internasjonalt, og språket de lærer bort på kurset er naturligvis norsk tegnspråk.


Nienke Lillemo er tegnspråklærer, og sammen med søstrene Sponberg bidrar hun både under påskecampen og med opplæring i lokalmenigheten i Tønsberg. Foto: BCC

Etter tre aktive, morsomme og lærerike dager har deltakerne lært nok tegn til at de kan føre en bli-kjent-samtale på dette nye språket de har lært seg. Det er fantastisk å se dem kommunisere og fortelle hverandre på tegn om seg selv, hvor de kommer fra, hva de liker å gjøre og om familien sin.

Tegnspråk som kommunikasjonsform bidrar til integrering

Språk bygger broer og felles språk er nøkkelen til bedre fellesskap. Tegnspråkkurset bidrar til bedre inkludering av døve, som er en norsk språklig minoritet i BCC. I tre dager har Anna og Lena invitert oss med inn i sin språklige og kulturelle verden og vist oss hvor rikt og uttrykksfullt norsk tegnspråk er, og hvilke muligheter det skaper til å få kontakt.


Nye muligheter til kontakt skapes gjennom tegnspråklæring, og det viktigste er å tørre å prøve seg frem. Foto: BCC

Lena forteller at de har hørt at folk fra andre menigheter har lyst til å ta kontakt med dem, og dette håper hun at de gjør. – Hvis du vil ta kontakt bare spør, ikke vær redd, vi synes det er positivt med interesse for tegnspråk.  Anna legger til: – Du trenger ikke å kunne flytende tegnspråk for å kommunisere med oss. Hvis du kan håndalfabetet, kommer du langt.

Hadde du klart å synge på tegnspråk?

Tegnspråkkurset på Påskecampen avsluttes med en sang – på tegnspråk. Jentene øver iherdig for å lære inn både tegn og rytme, og onsdag blir det filmopptak. Tegnspråklærer Nienke er mektig imponert over innsatsen og hvor mye elevene har lært på tre dager. Ungdommen synger med hender og ansikt som utstråler energi og livsglede.


Tegnspråkglede: dette tegnet betyr glede, og står sentralt i sangen jentene skal fremføre. Foto: BCC


Innlevelse er viktig når man synger på tegnspråk – en ny og morsom opplevelse for de fleste deltakerne. Foto: BCC