Da jeg først kom til Brunstad Bibelskole var jeg veldig spent på om dette året skulle bli akkurat slik som jeg hadde tenkt, skriver Nora Risnes fra Stord. Hun deltar på BCCs YEP-program dette året.
Tekst: Nora Risnes – Foto: BCC / privat
Jeg hadde store forventninger, men en del sommerfugler i magen. Jeg skulle flytte fra mamma og pappa til den andre siden av landet, bort fra familie, venner og lokalmenigheten min. For første gang skulle jeg virkelig «stå på egne ben».
For meg var det et stort, men samtidig naturlig skritt. Jeg var ferdig med videregående, og hadde lenge planlagt å delta på YEP-programmet, og spesielt håpet jeg å få plass på Brunstad Bibelskole. Jeg hadde hørt mye positivt om undervisningen fra litt eldre venner, og så det som en mulighet til å få et sterkere fundament for troen min. En annen viktig grunn var også at jeg ønsket å møte ungdommer fra hele verden.
Ny «familie» og 270 medelever
Jeg kom inn, sammen med cirka 270 andre elever, høsten 2017. Spenningen økte det nærmere oppstart vi kom. Ville jeg bli kjent med de andre? Går det egentlig an å bli venner med så mange? Tenk om jeg ikke finner noen som er interessert i det samme som meg, eller om jeg blir sittende alene på kveldene? Alle disse tankene surret rundt i hodet mitt i løpet av noen korte sekunder før jeg skjønte at jeg bare måtte hoppe i det.
Første dag var jeg klar for å spise middag med min nye «familie» bestående av 270 ungdommer. Ikke visste jeg hva jeg skulle forvente, men litt usikker ruslet jeg inn i spisesalen. Ved middagsbordene ble det likevel ikke mulighet til å føle seg utenfor og det tok ikke lang tid før jeg hadde avtalt med noen andre at vi skulle lese pensum nede ved stranden her på Oslofjord.
Etter bare noen få dager hadde jeg fått mange nye venner og enda flere nye bekjentskap. Selv om vi kommer fra helt ulike deler av verden finner vi felles verdier i den kristne troen vår, og menighetslivet vi har opplevd på hver våre steder er likevel ikke så veldig forskjellig. Det er spennende å møte så mange nye nasjonaliteter, og vi har det utrolig fint sammen på tross av store kulturforskjeller.
En spennende og morsom oppstart
Noe jeg satt spesielt pris på i oppstartsfasen var de forskjellige fellesaktivitetene som det ble lagt opp til i helgene. Blant annet hadde vi utendørs leker som «capture the flag» og «schnitzeljagd», der man må samarbeide som et lag for å vinne. Det høres kanskje voldsomt ut å gjennomføre fellesleker med 270 ungdommer, men det var godt organisert og ble kjempemorsomt. Under disse aktivitetene blir man kjent på en helt annen måte enn over middagsbordet og i biblioteket.
Da vinteren og snøen kom var det også veldig moro å se hvordan de forskjellige reagerte. For oss nordmenn var store snømengder nesten et irritasjonsmoment, men for brasilianerne, inderne, sørafrikanerne og australierne var det helt fantastisk.
Undervisning med nye perspektiver
Vi har 20 timer med undervisning i klasserom eller forelesninger i løpet av en uke, i tillegg til selvstudier og gruppearbeid. I min studiegruppe er vi 13 personer fra seks forskjellige land, og det gjør at man virkelig får nye synsvinkler og noen spennende diskusjoner. Her går vi gjennom oppgaver og diskuterer pensum for den kommende uken.
En gang i uka har vi kveldsandakter, eller ungdomsmøter, hvor vi som er elever medvirker aktivt. Her deler vi hjertespråk, utfordringer og gleder, og mange er med og uttrykker hvor takknemlige de er for tiden på YEP.
Frivillig innsats, ishockey og spillkvelder
Selv om det skjer mye på bibelskolen, har vi en god del fritid utenom studiene. Frivillig innsats har også vært en viktig del av tiden min etter at jeg kom hit, og jeg har blant annet fått lov å gjøre en del administrative oppgaver på skolekontoret, noe jeg liker godt.
Det er muligheter for å delta både i ishockey, fotball og volleyball. Selv har jeg blitt med på ishockeylaget, selv om jeg aldri har spilt før. Flere helger reiser vi på turneringer og møter andre lag. Vi har også mange andre aktiviteter, for eksempel «spillkveldene», som er veldig populære. Her samles alle som har lyst og tid i den store spisesalen, for diverse aktiviteter. Her har vi blant annet både hoppet tau, danset «Just Dance» med Playstation på storskjermen, laget «skosalat» og mange andre morsomme påfunn.
En variert hverdag og vennskap for fremtiden
Mine bekymringer for om jeg skulle bli sittende alene ble heldigvis aldri innfridd. Det er lite rom for å kjede seg, og om man ønsker det, er det alltid noe som skjer. Jeg føler meg veldig heldig som får være her dette året. Jeg tenkte egentlig at jeg skulle bruke denne tiden til å gi tilbake noe til menigheten som jeg har fått så mye av, men nå ser jeg at jeg bare har fått enda mer igjen.
På Bibelskolen får jeg høre et budskap som hjelper meg og gjør meg tryggere i min egen gudstro enn før. Samtidig kan vi bruke tiden på å investere i livslange vennskap og relasjoner på tvers av både landegrenser og kontinenter, og det tror jeg ikke vi helt forstår verdien av enda.