---

BCC-forbundet har brukt flere år på å utrede, teste og innføre en modell for evnebasert givertjeneste. 2024 blir første fulle driftsår.

Hvordan forkynnelsen verdsettes

Før modellen forklares, er det viktig å forstå hva som er verdsatt i trossamfunnet BCC. Det mest verdifulle er livet vi kan leve som kristne, og dermed forkynnelsen som lærer å leve det livet som Jesus satte alt inn på å åpne for menneskene. Helt siden starten på 1900-tallet har det vært viktig at de som har en forkynnertjeneste i menigheten gjør dette for Guds rikes sak.

Derfor er oppgaver som forstander og ungdomsleder ulønnede verv i alle BCCs menigheter.

Rettferdig struktur

«Som kristen bør det være en selvfølge at man er rettferdig i pengesaker og følger landets lover.»

Slik heter det i BCCs verdier. Det er utgangspunktet for den dypere rettferdighet som kristendommen gir løfte om. Det er derfor helt naturlig å strukturere givertjenesten på en måte som legger opp til å praktisere bibelsk rettferdighet. Alle kan være med etter evne, og de med høy inntekt vil være med å bære de med lavere inntekt.

Hva dekker givertjenesten?

Givertjenesten er lokalmenighetenes viktigste inntektskilde, og skal dekke både lokale kostnader og lokalmenighetens bidrag til BCC-forbundet sentralt. Dette dekker blant annet søndagsmøter og andre arrangementer i lokalmenigheten, driftskostnader, BCCs internasjonale stevner – som alle lokalmenigheter kan delta på, både fysisk og digitalt –, misjonsstøtte, og øvrig drift av det internasjonale trossamfunnet.

Givertjenesten dekker ikke kollekter under stevnene og misjonskollekter.

Investerer i ungdommen

Givertjenesten tar høyde for ulike faser av livet. I perioder hvor en kan bidra mindre, kan en delta på samme vilkår. Ungdommer under 26 år er ofte aktive i ungdomsarbeidet via Brunstad Ungdomsklubb. De bidrar gjerne med kontingent eller gaver dit, samtidig som de deltar sammen med klubben på camper. Det legges derfor ikke opp til at de deltar i givertjenesten, selv om de deltar i menighetslivet og på stevner. Som trossamfunn gjør vi dette som en investering i ungdommen, og arbeider for at de skal fortsette å leve som kristne i voksenlivet.  

Hvordan lokalmenigheten planlegger

For at det skal være rettferdig og likt for alle, gir medlemmer over 26 år en prosentdel av sin bruttoinntekt til lokalmenigheten. Hvert land har sin modell for skatt og velferd, men i prosessen har representantskapet landet på at bruttoinntekt er den mest sammenlignbare faktor å måle på.

«Givertjenesten skal ikke overstige 10 %». Dette vedtok representantskapet i 2022. Årsmøtet i en menighet i BCC-forbundet kan dermed ikke vedta større budsjetter eller gjøre større investeringer enn at de klarer seg med 10 % av deres medlemmers samlede bruttoinntekt.

Dette krever god planlegging og god økonomistyring, noe som skal kjennetegne hele BCC. Styret i lokalmenigheten gjør en grundig jobb med å legge budsjett for neste år. For at årsmøtet skal kunne vedta budsjettet, må det være sikkerhet for at pengene faktisk kommer inn, og det gjøres ved såkalte gavebrev.

Gir gjennom gavebrev

På slutten av året, når lokalmenigheten legger budsjetter for neste år, gir medlemmene sin gave til lokalmenigheten ved å signere et gavebrev. Dette gjøres litt ulikt i hvert land, men prinsippet er det samme.

Medlemmene kan via et digitalt verktøy følge med mens gavebrevene meldes inn til lokalmenigheten. Man ser hvor stor del av budsjettet som er dekket av gaver, og hvor mye som gjenstår for å komme i mål. Mange føler ansvar for budsjettet, og vi har tidligere fortalt om medlemmer som engasjerer seg lokalt for å støtte opp om innsendelse av gavebrev.

Når årsmøtet skal vedta budsjettet, har man derved dekning for at planene er realistiske å gjennomføre.

A konto

Medlemmene bekrefter da, via det digitale verktøyet, at man gir samme prosent som årsmøtet har vedtatt og anslår hva dette blir per måned. Måned for måned betales et a-konto-beløp på gaven. På slutten av året gjøres det opp om man ligger under eller over den vedtatte prosenten.

Hvordan pengene brukes

Rundt regnet vil et budsjett se slik ut i en skandinavisk lokalmenighet:

• 1,5 % av medlemmenes bruttoinntekt går til sentral kontingent i BCC-forbundet
• 4 % går til å dekke internasjonale stevner
• Resten, opp til 4,5 %, finansierer lokalmenighetens drift og investeringer

Summen av den sentrale kontingent er cirka 70 millioner i 2024, og det går til å finansiere sentralorganisasjonen i BCC-forbundet. Se årsrapporten for nærmere forklaring av hvordan disse midlene brukes til å oppfylle formålet.

En del av BCC-forbundets misjonsarbeid ligger også i å gjøre kristent medieinnhold av høy kvalitet tilgjengelig for kristne. Dette gjelder særlig barn og ungdom som kjenner seg kallet til å bli disipler av Jesus.

Medieproduksjoner for mange millioner ligger åpent tilgjengelig på nett, og flere vil bli produsert framover.

Se et utvalg av innhold som er finansiert via BCC-forbundet her:

Finansiering av stevner

Som budsjett-eksemplet viser, er de internasjonale stevnene en såpass sentral del av menighetslivet, at det utgjør en stor del av det store økonomiske bildet. Gjennom stevnene og den felles forkynnelsen opplever vi en sterk enhet blant medlemmene, noe som er et uttalt strategisk mål for hele trossamfunnet. Derfor er det satset tungt på å ha et sted å samles og medlemmer, lokalmenigheter og organisasjoner har bidratt til finansieringen av utbyggingen på Brunstad.

Alle lokalmenigheter i BCC-forbundet, med sine medlemmer, skal ha tilgang til stevnene, enten ved fysisk eller digital deltakelse. Når vi møtes på stevnene som kristne søsken er alle likeverdige. Uansett om man kommer fra utviklingsland med svak økonomi og har fått misjonsstøtte for å kjøpe overnatting, eller om man er fra den vestlige delen av verden og har lav eller høy inntekt, får man deltakerarmbånd og fullpensjon.

Alle bor på stedet under stevnene, og overnattingen kjøpes privat via langsiktige avtaler i Samvirk.

Som et internasjonalt trossamfunn krever det god planlegging å arrangere stevnene i ett av verdens dyreste land å bo i. På grunn av forskjellig distanse til Brunstad bidrar lokalmenigheten med en ulik andel av inntektene til å finansiere stevnene. Som vist i eksemplet over, betaler de fleste danske og norske menigheter 4% av medlemmenes samlede bruttoinntekt for å finansiere stevnene. De menigheter som har lenger reisevei bidrar mindre:

• Menigheter med mindre enn 600 km reisevei gir 4%
• Menigheter med 600-3000 km reisevei gir 3%
• Menigheter med mer enn 3000 km reisevei gir 2%

Alle menigheter har mulighet til å følge stevnene digitalt, men de som har kortere reisevei vil naturligvis komme oftere på stevnene for å delta fysisk.

Oppsummert

Givertjenesten dekker altså det aller meste av aktiviteten i lokalmenighetene, og store deler av den aktiviteten som gjøres i det internasjonale BCC-forbundet. Dermed er medlemmene med på å utføre det som er menighetens overordnede formål.