Få innblikk i økonomistyringen

For å oppfylle misjonsbefalingen har BCC satset offensivt gjennom flere tiår. Å drive eget mediehus, finansiere utbyggingen av et konferanseanlegg til over fire milliarder, og samtidig drive misjon i alle verdensdeler, krever god økonomisk forvaltning. Her får du et innblikk i økonomistyringen, og hvordan kontrollen ivaretas når verdensøkonomien vakler.


Tar grep for å sikre bærekraft

To ting som kjennetegner BCCs økonomiske tenkning er langsiktighet og bred oppslutning fra medlemmene. Gjennom mange år har trossamfunnet bygget opp en solid økonomi som blant annet styres etter en økonomisk langtidsplan fra 2019.

Det har nå gått mer enn tre år siden planen ble vedtatt i representantskapet, og det er nødvendig å foreta en revisjon som tar hensyn til alle uforutsette hendelser, økt risiko, og avvik de siste årene.

Samtidig som ny 10-årsplan skal utarbeides har representantskapet gitt mandat til finanskomitéen, som skal bidra i arbeidet med å utfordre, vurdere og kvalitetssikre planen frem mot påsken 2023. Men det kommer vi tilbake til.

Totaløkonomien i trossamfunnet er sammensatt og her skal vi gi et overblikk over hvilke faktorer som påvirker denne, og hva det betyr for medlemmene. Du kan klikke på knappene under for å gå direkte til det temaet du ønsker å lese om.

Tore Aslaksen

– Først og fremst er økonomien internasjonal, og den er sammensatt av både lokal virksomhet i alle verdensdeler og sentralvirksomheten. Vi har igjennom mange tiår jobbet for å sikre en bærekraftig økonomi, og de siste årene har det vært knyttet særlig risiko til utbyggingen på Brunstad og til driften av stedet, sier Tore Aslaksen, økonomiansvarlig i BCC-forbundet.

Dette påvirker økonomien

Faktorer i BCC-forbundet

Givertjenesten går ut på at medlemmene bidrar med en prosentandel av sin bruttoinntekt i gave til sin lokalmenighet. I henhold til vedtak i representantskapet, er rammen som menigheter i BCC-forbundet kan budsjettere innenfor, maksimalt 10% av medlemmenes bruttoinntekt. De største postene i økonomien sentralt er internasjonale stevner, medievirksomhet, misjon og administrasjon. Strategien er å ha ansatte med nøkkelkompetanse i sentrale funksjoner, og disse skal igjen legge til rette for at flest mulig oppgaver kan utføres av frivillige fra lokalmenighetene.

I tillegg har lokalmenighetene kostnader til drift og forvaltning av eiendom og lokalt menighetsliv.

Faktorer utenfor BCC-forbundet

Noen faktorer utenfor selve trossamfunnet, eller menigheten om man vil, påvirker også økonomien:

Brunstad: Helt siden menigheten i 1956 kjøpte Nedre Brunstad gård, har det vært det internasjonale samlingsstedet under menighetens stevner. BCC og medlemmene rustet opp og eide stedet i 50 år, frem til eierskapet ble overført til en stiftelse i 2002-2006. Men Brunstad er fortsatt strategisk viktig for trossamfunnet, da alle menighetenes internasjonale stevner og ungdomscamper gjennomføres der.

Gamle lokale på Brunstad stevnested
Gamle Brunstad stevnested

Sparing til losji under stevner: Det er opprettet et samvirkeforetak av og for medlemmene som ønsker å delta på våre stevner år etter år. Vi oppfordrer medlemmer til å skaffe seg avtale om hotellovernatting på våre stevner, og Samvirk legger til rette slik at det skal være mulig å spare til fremtidig bruk.

Det er verdt å nevne at ungdom under 26 år ikke behøver å delta i givertjenesten. Det vil si at de ikke bidrar med gaver til lokalt menighetsliv, og at de deltar gratis på stevner.

Samvirk - sparing for ungdom
Samvirk - sparing for ungdom

Alle de faktorene som til sammen danner det store bildet, påvirker økonomien i trossamfunnet og setter rammene for hva som er mulig å gjennomføre.

– For fagfolk innen økonomi er ikke økonomien i BCC mer kompleks enn andre strukturer, og det at vi planlegger langsiktig, har transparens og gode rapporteringsrutiner sikrer at både medlemmer og offentlighet kan ha trygghet for hvor vi er på vei, sier Tore Aslaksen.

Brunstad har samlet menigheten

Som vist over, er den største økonomiske faktoren som påvirker BCCs økonomi stedet Brunstad. Stedet har vært strategisk viktig for menighetens globale utvikling.

Under de internasjonale stevnene folder menighetslivet seg ut, og de som deltar får se og oppleve det fellesskapet som oppstår når mennesker fra alle kanter av verden møtes. Man skulle tro at muligheten for å følge stevner og møter fra Brunstad via satellittsendinger, som kom på slutten av 90-tallet, ville redusere behovet for å komme fysisk sammen. Men det har vist seg å være motsatt. Det gir mersmak å komme sammen, og påmeldingen til stevner i 2023 er rekordhøy.

Realiteten er at trossamfunnet har utviklet seg mer og mer som én menighet. Stedet Brunstad har vært helt sentralt i dette, ikke bare fordi man møtes, deler og hører den samme forkynnelsen, men også det felles løftet det har vært økonomisk å finansiere utbyggingen. På tvers av kulturer og landegrenser føler medlemmer over hele verden stort eierskap til stedet, og når menigheten samles er det høytid.

Mange av medlemmene har også investert privat i overnatting under stevnene. Dette er gjort gjennom 20 og 50-årige avtaler med forskuddsbetaling for hotellovernatting. Uten dette hadde ikke utbyggingen vært mulig.

Økonomisk oppslutning om fasilitetene på konferanseanlegget er en sentral del av totaløkonomien. Medlemmene som har vært med å finansiere et så gedigent sted for fellesskap nyter godt av dette igjen og igjen på stevner og camper.

For at investeringen skal være bærekraftig er det ikke tid for å lene seg tilbake nå. Menigheten er avhengig av at stedet driftes forsvarlig, og her spiller BCCs bruk en viktig rolle. Både eksisterende og ny finansiell langtidsplan belager seg på at nye generasjoner vil følge opp den gode tradisjonen om at de som nyter godt av fasilitetene, også bør være med å betale for investeringen. Mange medlemmer er derfor i gang med å spare til fremtiden i et samvirkeforetak, som vil tilby avtaler for overnatting på stevner og camper også for fremtidige generasjoner. Slik sparing gjør ungdommene mer målrettede, fordi de må tenke langsiktig og ta stilling til om de ønsker å være med å bære, så menigheten også i framtiden kan ha et sted å samles.

Tanken er at hver generasjon i menigheten gjør rettferdighet for seg overfor neste generasjon, og minst dekker investeringen for sin brukstid. Vilje til å satse på framtiden gjør menigheten handlekraftig og ressurssterk som fellesskap.

Det har også redaktør i avisen Dagen bemerket. I fjor skrev Vebjørn Selbekk på lederplass at:

«norsk kristenhet trenger noe av den stå-på-viljen og oppdriften som preger Brunstad Christian Church. Oslofjord Convention Center på Brunstad i Vestfold, som bevegelsen har bygd, er et monument over offervillighet, fremtidstro og risikovilje.»

Vebjørn Selbekk, Dagen

Derfor skal ny plan utarbeides

Tilbake til økonomiplanen som skal endres.

Sammenhengen er, at representantskapet vedtok en finansiell langtidsplan som skulle gjelde fra 2019 til 2029. Før vedtak ble det nedsatt et råd av 15 faglig kompetente personer som kvalitetssikret planen: De vurderte risiko, utfordret administrasjonen på planen, og innstilte på vedtak. Etter dette har lokalmenighetene hvert halvår fått rapporter på likviditetssituasjonen og avvik fra planen. I starten holdt planen seg innenfor det som var akseptabel risiko. 

Men koronapandemien i 2020 snudde verden på hodet, og risikoen økte.

Siden dette har utfordringene stått i kø på verdensbasis, blant annet krigen i Ukraina, strømkrise, inflasjon og rentestigning. Dette påvirker økonomien på flere nivåer.

Budsjettrevisjon og kostnadskutt

For å sikre en bærekraftig plan for økonomien de neste 10 årene, har representantskapet i ekstraordinært møte fått orientering om situasjonen. Det er ønskelig å revidere eksisterende plan, og representantskapet har i den sammenheng vedtatt at det utarbeides en ny finansiell langtidsplan for perioden 2023 til 2032. Planen skal romme de økonomiske rammer, den risiko og de utfordringer som er kjente i dag, og skal videre ta høyde for økonomiske nedgangstider i verden. Finanskomiteen skal kvalitetssikre og utfordre planen før vedtak, som gjøres i løpet av første halvår 2023.

Premissene for den nye finansielle langtidsplanen er:

  • Den skal baseres på at givertjenesten ikke skal overstige 10% av medlemmenes bruttoinntekt
  • Den må beskrive hvordan menighetens inntekter og kostnader kan balansere år for år, fortrinnsvis uten å bruke avkastning fra BCC Fund
  • Den må beskrive hvordan økonomien på Brunstad balanserer, beregnet på hvilke inntekter som legges til grunn fra menigheten, medlemmene og øvrige kunder.

Alle virksomheter i BCC-forbundet er nå i gang med å se på mulige kostnadstilpasninger og særlig hvilke oppgaver som kan gjøres av frivillige i stedet for ansatte. Den oppdaterte finansielle langtidsplanen 2023-2032 vil sannsynligvis kreve grep fra alle organisasjoner i BCC-forbundet. Det avholdes så ekstraordinært representantskapsmøte i 2023 for å vedta planen og hva slags rapportering representantskapet ønsker fremover for å følge med på økonomiens utvikling.

Det ble nedsatt en finanskomite i representantskapsmøte 3. desember 2022.
Nedsettelse av finanskomité i representantskapsmøtet 3. desember 2022. Foto: BCC

Hva betyr dette for medlemmene?

Først og fremst er det en trygghet at det tas grep for å holde kontroll på økonomien i en usikker tid.

Den viktigste måten man som medlem kan bidra på er å støtte opp om givertjenesten med den prosent som medlemmene i årsmøtet vedtar i lokalmenigheten, og ved å følge sin spareplan i Samvirk. For de fleste medlemmer er dette selvsagt, men totalt sett er det avgjørende at det er enhet om de beslutningene som tas. Da vil det være mulig å budsjettere med inntekter fra givertjenesten i den kommende økonomiplanen, og risikoen knyttet til om gavene faktisk kommer inn, reduseres.

Parallelt med økonomiske grep startes en visjonær satsing om å få fram kreativiteten og mangfoldet blant medlemmene i større grad. Som medlem vil man merke at flere oppgaver gis til frivillige. Det kan være i forbindelse med stevner, medieproduksjon, misjon og i den sentrale administrasjonen. Når frivilligheten får en ny giv, vil det totalt sett oppleves fornyende og berikende.

Og når offervillighet og fremtidstro settes høyt år etter år, vil også BCCs fremtidige generasjoner ha økonomiske muskler til å fortsette den verdensvide misjonssatsingen.

Dette er noe vi er stolte over å arbeide for og bidra til.

BCC sitt formål.

Vårt formål

  • • Fremme den kristne tro slik den framkommer i vårt trosgrunnlag,
    blant alle mennesker, og lære dem som ønsker det å holde alt det Jesus har befalt
  • • Fremme kristendommens rammevilkår og anseelse i samfunnet
  • • Tilby barn og ungdom et positivt og sunt kristent miljø,
    og skape gode rammevilkår for barn og ungdoms personlige, åndelige og sosiale utvikling