Formiddagsmøtet er ferdig; fra storsalen strømmer en folkemengde ut på plassen. Kjente hilser på hverandre, barn tar sparkesyklene sine, og frivillige deler ut rundstykker og salat. Med en matboks i hånden finner folk seg en plass ved langbordene på utsiden.
Noen føler seg som fisken i vannet midt i en stor folkemengde. Andre må over en terskel for å sette seg ned sammen med andre og starte en samtale. Hvordan kan man forholde seg til det? Vi spør noen nederlandske deltakere.
Å stole på Guds ledelse
For Matthijs (58) fra BCC Gelderland er sommerstevnet et årlig høydepunkt.
– Her får jeg den hjelpen jeg trenger for mitt indre liv. Jeg kommer på en måte hjem igjen som et nytt menneske.
Fire av de fem barna hans er også på Brunstad, sammen med flere barnebarn.
Det faller ham ikke naturlig å ta kontakt. – Jeg er av natur en litt introvert person, så jeg må over noen terskler.
Likevel har han erfart hvor oppbyggelig det er å snakke med andre. – Men jeg stiller bevisst ingen krav til hvordan det skal være – for meg er det hver gang et slags eventyr.
Matthijs stoler på at Gud også leder veien hans i dette.
– Det er en Gud i himmelen som styrer livet mitt, som ser mine behov, og som på en måte staker ut kursen for livet mitt. Han overlater meg ikke til meg selv.
Den troen gir ham ro når han føler seg litt bortkommen i mengden.
– Men den følelsen trenger ikke å få avgjørende. Jeg tror på Gud, og jeg lever av tro. Jeg er åpen for alle hans gode virkninger. Noen ganger oppstår det en samtale, andre ganger ikke. Også i det opplever han ro.
– Det er en Gud i himmelen som styrer livet mitt, som ser mine behov.
Frivillig innsats
Under stevnet legges det ned mye arbeid. Her kan alle ta ansvar – både i store, synlige oppgaver og i mindre ting. Det finnes mange frivillige vakter, fra renhold og matutlevering til vakthold. Matthijs melder seg også fast til tjeneste.
– Da jeg kom til Brunstad for første gang som tjueåring, åpnet det seg en helt ny verden for meg. Hjelpen og godheten jeg har opplevd her, har betydd så mye for livet mitt – for meg er det helt rimelig å gjøre noe tilbake.
At han under frivillig arbeid samarbeider med mennesker han ikke selv velger ut, ser Matthijs som en gevinst.
– Hvis du bare omgås mennesker som er like deg, er dere alltid enige med hverandre. Nettopp gjennom forskjellene lærer han av andre og oppdager mer om seg selv. Oppbyggelsen på Brunstad kommer for ham derfor ikke bare gjennom forkynnelsen, men også gjennom å se mennesker – som lever et liv som taler, og som det utgår noe fra.
– Min familie er brødrene og søstrene
Nicolette (70) fra BCC West-Nederland reiser ofte til Brunstad sammen med venninner på sin egen alder.
– Det er ikke alltid de samme menneskene man er sammen med, eller bor i leilighet med. Plutselig blir en datter med, og så en venninne av henne igjen – slik blir man kjent med flere.
Hun har ingen familie i BCC, men lar seg ikke hindre av det. – Jeg tenkte: Hvem er da min far og mor, mine brødre og søstre? Det er brødrene og søstrene. Det gir en slik ro.
Under måltidene ser Nicolette etter hvor det sitter kjente, og setter seg sammen med dem. Er det ikke plass der, velger hun et annet bord. – Det spiller ingen rolle om det sitter en hel familie der, eller noen som er alene. Samtalene kommer av seg selv.
Hun er velsignet med en frisk kropp, sier hun, og melder seg gjerne til frivillig arbeid som passer for henne. – Under en slik ryddevakt går man ganske mange skritt. Det er bare bra for en på sytti!
Andre ganger trekker hun seg gjerne tilbake og vasker med glede hytta der hun bor under stevnet. – Slik kan jeg også tjene andre.
Har hun en oppmuntring til dem som føler seg alene og ønsker å være mer med? – Jeg forstår at man kan føle det slik, men bare kom deg ut blant folk, sier hun. – Dette er dine brødre og søstre som du går inn i evigheten sammen med. Når du ser det slik, møter du også andre på en annen måte.
– Dette er dine brødre og søstre som du går inn i evigheten sammen med.
– Ikke bare nyte, men tjene
Gijsbert og Paulien (begge 41) kommer fra BCC Twente. De har fire sønner fra elleve til nitten år. Nå som barna deres i stadig større grad går sine egne veier på Brunstad, har de mer rom til å snakke med andre voksne.
Da fellesmåltidene ble en del av programmet, bestemte de seg bevisst for å benytte seg av dem, forteller Gijsbert. Slik blir man bedre kjent med folk, både fra sin egen menighet og fra andre menigheter. – Da kan man noen ganger få høre litt ekstra fra hverandre, som man selv kan ha mye hjelp av.
– Man kan få alle slags tanker som kan hindre en, sier Paulien. – For eksempel: Er den andre også åpen for at jeg setter meg sammen med dem? Men man kan gå ut fra at den andre også bare vil deg godt.
Et utsagn Gijsbert hørte for flere år siden, har festet seg hos ham: – Vi er ikke her for å nyte, men for å tjene. Derfor gjør han også gjerne en innsats som frivillig. Paulien merker at man på den måten får med seg det som skjer bak kulissene. Én deler ut mat, en annen vasker toalettene, og andre igjen forbereder programmer, musikk og teknikk. – Det gjør en ekstra takknemlig.
Ikke avhengig av andre
Det handler ofte om små ting: å spandere en is på et barn eller gå en tur sammen med noen ned til stranden. – La det ikke være avhengig av andre, sier Paulien. – Vær åpen for det. Hvis du er i den samme ånd, kan det bare virke oppbyggende.
Les også
Se bildegalleri fra sommerstevne i august
De første dagene av sommerstevnet i august har vært fylt med oppbyggelige møter, fellesskap, musikk, seniorsamlinger og ulike aktiviteter. Se bilder her…
Tre grep for fremtidens Brunstad
Samvirk arbeider med nye løsninger som skal gi bedre botilbud for medeierne slik at vi bruker Brunstad på en enda bedre måte…
