– Når jeg kommer hit glemmer jeg forskjellene
Claude (67 år) og Lucie Kue Kamdem (62 år) er begge pensjonister og kommer fra Bafoussam i Kamerun. Menigheten der har 120 medlemmer.
De er enige om at det er en mye bedre opplevelse å være til stede på samlingene på Brunstad selv, enn å se overføringer på TV.
– Jeg kommer til Brunstad først og fremst for å få lys over mitt eget liv. Jeg vil praktisere det jeg hører, og bli mer og mer ferdig med synden i mitt eget liv. Når jeg hører forkynnelsen, særlig fra Kåre J. Smith, kjenner jeg meg draget fremover. Han taler så enkelt. Også jeg som ikke har gått på skole kan forstå det, utbryter Lucie.
– Her møter vi mange venner. Vi samtaler med hverandre, ler sammen, besøker hverandre og er glade i hverandre, forteller Claude.
– Fellesskapet er helt unikt. Jeg kan ikke forklare det. Når jeg kommer hit glemmer jeg forskjellene. Jeg tenker ikke at «jeg er sort og de er hvite» – nei, de er mine brødre og søstre og vi har det samme kallet, forteller Claude med begeistring i stemmen.
– Når jeg tenker på hva jeg får på Brunstad, så blir økonomi og andre utfordringer knyttet til reisen veldig små i forhold.
ℹ️ For at alle skal ha mulighet til å delta på stevnene støtter BCC Event medlemmer fra land med lav kjøpekraft. Både deltakelse og overnatting blir sponset.
Lærerikt å se hvordan frivillig arbeid organiseres
På hvert stevne er det tusenvis av frivillige skift som fylles av ulike lokalmenigheter. Sammen med de andre trosfellene fra Kamerun, har de bidratt frivillig under stevnet med å holde stedet rent og ryddig. Claude synes det var lærerikt å se hvordan arbeid ble organisert for å holde stedet rent, og at dette er en praktisk erfaring som han også vil ta med seg tilbake til Kamerun.
Lucie er også glad for å være med: – For meg er dette noe jeg gjør for å vise takknemlighet til Gud, og jeg mener det er rettferdig å bidra med glede.
Fikk visum samme dag som avreise til Norge
Veronique tilhører BCC Douala i Kamerun, hvor det er rundt 110 medlemmer. Hun er gift og mor til fem barn fra 18 måneder til 16 år. Hverdagen i Kamerun består i å følge opp barna og hjemmet og i tillegg jobbe med å selge ved.
Veronique forteller om en intenst spennende periode i tiden før avreise:
– Mannen min fikk beskjed om at han fikk avslag på sin visumsøknad for en stund siden, mens jeg ikke hadde hørt noe rundt min visumsøknad enda. Den dagen det var avreisedag fikk jeg svar at visumsøknaden min var godkjent. Da kastet meg rundt og bestilte flybillett.
Flybillettene blir dyre, for man bør vente med å bestille til man har fått visum. Hvis ikke risikerer man å kaste bort masse penger ved et eventuelt avslag. Allikevel presiserer hun at hun ikke angrer på at hun prioriterte å komme til stevne.
– Jeg trengte å komme hit og høre og evangeliet som kan hjelpe meg. Når jeg kommer til Brunstad føler jeg meg hjemme og jeg føler meg elsket!
Får lyst å leve det livet jeg ser hos de andre
Hun forteller at det å treffe igjen de andre trosfellene er hovedmotivasjonen hennes for å komme til sommerstevnet.
– Vennene her er veldig varme mot meg. Jeg får mer og mer lyst til selv å leve det livet jeg ser hos de andre. De er gode eksempler som jeg ønsker å etterfølge.
Hun gjør seg forstått ved kroppsspråk og gestikulering og ikke minst hjelpemidler som Google Translate. – Vi kan kommunisere godt sammen på tross av språkbarrierer. Dette gjør at samfunnet blir sterkere.
Når Veronique nå skal reise tilbake igjen til hverdagen i Kamerun, vil hun ta med seg det hun har hørt på stevnet, og ha fokus på å være en god mor for barna sine.
– Vil gjøre mer for de andre
Olga Touoyim (47) kommer fra Douala i Kamerun. Hun har mann og syv barn, og jobber med å selge møbler. Det har gjort et stort inntrykk på Olga å høre Guds ord på stevnet.
– Jeg vil ta del i dette livet. Vi hørte om å elske brødrene og søstrene i sin hjemmemenighet og gjøre det godt for de rundt seg. Ofte tenker jeg at jeg har gjort nok, men nå forstår jeg det tydeligere. Jeg vil gjøre mer for de andre enn jeg tenkte før!
Høydepunkter ved stevnet er de samlingene hvor musikken har vært en sentral del av trosoppbyggelsen. I tillegg trekker hun frem som et høydepunkt å møte venner, både på tvers av landegrenser og ikke minst å tilbringe mer tid med vennene fra sitt eget land. Her har de rett og slett bedre tid sammen enn de har i hverdagen.
For Olga er det en selvfølgelighet å være med å bidra frivillig: – Når vi er i Kamerun følger vi med på overføring, men det er noe helt annet å være til stede. For meg er det viktig å kunne delta i frivillig arbeid sammen, det blir som en bekreftelse på at vi tilhører det samme legemet.
