---

---

«Hvem som helst kunne låne til hva som helst»

«I følge Jonathan van der Linden ble penger fra BCC Financial lånt ut til nær sagt hvem og hva som helst. Dette inkluderte selskaper du hadde eierinteresser i. Hva er din kommentar til dette? «. (Utdrag e-post, fra NRK Brennpunkt til Bernt Aksel Larsen)

Påstanden over demonstrerer et svært betenkelig forhold mellom NRK Brennpunkt og deres kilder. Harald Eraker og NRK Brennpunkt er nemlig godt kjent med at Jonathan Van der Linden i forbindelse med sitt bedrageri har hevdet at han gjorde ikke noe annet enn det lederne i BCC gjorde, nemlig å låne penger til seg selv. Dette har altså vært en del av hans forsvarsstrategi, noe som også er kommet fram i sivilsaken mot ham i Nederland.

NRK Brennpunkt visste altså godt at dette argumentet var svært viktig for Van der Linden, og at han hadde en sterk egeninteresse av å få NRK til å publisere det offentlig som en sannhet. På tross av at de etiske varsellampene må ha blinket sterkt, ba likevel altså Harald Eraker og NRK Brennpunkt Jonathan van der Linden, og kretsen rundt ham, om igjen og om igjen om å forklare forhold rundt nettopp disse temaene.

“Would you or any of your people in you network have any possibility to find an example of this? As we understand it, many local menigheter on paper have gotten back their money, but not in reality (put down on record as loans to BCC, but in reality rotten loans that they never will get back. This would be very important as a counter to Berit H. Nilsen claim some years ago that all local menigheter had gotten back all the money – with interest – that they had transferred to BCC Financial”

(Screenshot av E-post fra Harald Eraker til Ben van Wijhe 3. juni 2020, vår utheving.)

Harald Eraker ber altså Psy-Groups klient om hjelp fra hans nettverk til å imøtegå BCCs styreleder Berit Hustad Nilsen. BCC mener at NRK Brennpunkt ikke kan ha unngått å se at kanalen i realiteten har blitt trukket inn som en del av forsvarsstrategien i nederlandske rettsprosesser. Når NRK da likevel velger å stille slike spørsmål til BCC, Larsen og Smith om lån i BCC Financial, oppfatter disse det som at NRK i realiteten opptrer på tiltaltes side i de pågående rettsprosessene.

Kaos av misforståelser og villedende informasjon

Da NRK etter nesten ett års forberedelser begynte å sende sine spørsmål til BCC, Larsen og Smith høsten 2020, viste disse et kaos av misforståelser, villedende informasjon og uriktige påstander. Når påstandene ble imøtegått med fakta i form av revisorgodkjente regnskaper og annen dokumentasjon, og dermed påvist som løgn, droppet NRK mange av dem.

Merkelig nok ser det imidlertid ikke ut til å ha ført til noen selvkritikk når det gjelder deres omgang med kildene. Nye uriktige påstander fortsatte nemlig å komme, og dokumentasjon som BCC sitter på viser at det er de samme kildene som var opphavet til også disse påstandene. NRK Brennpunkts arbeidsmetode synes å følge det amerikanske ordtaket: Throw enough mud at the wall, some of it will stick. Det er mulig at dette er en akseptert arbeidsmetode i norsk undersøkende journalistikk. For BCC framstår NRK Brennpunkts framgangsmåter derimot som etisk svært betenkelige.

BCC har bidratt overfor Økokrim på temaet

Tilbake til overskriften, om lån til lederne via BCC Financial, og fakta rundt dette. BCC har de siste årene hatt behov for å redegjøre for dette på flere hold, blant annet i forbindelse med at Økokrim siktet tidligere styremedlem Bernt Aksel Larsen for økonomisk utroskap mot BCC. Saken mot Larsen ble henlagt etter en henleggelseskode som innebærer den sterkest mulige renvasking, men før henleggelsen bidro flere personer fra BCC med å innhente dokumentasjon til Økokrim om lån fra BCC Financial. Økokrim gjennomførte også flere vitneavhør der det ble brukt mye tid på dette temaet, hvem som hadde lån, og hvordan reglene var.

BCC har selv ikke vært involvert i driften av BCC Financial, men har de siste årene altså innhentet mye dokumentasjon i forskjellige sammenhenger, og kjenner derfor i dag virksomheten godt. Bakgrunnen for etableringen av BCC Financial, og mer generell informasjon om virksomheten har vi skrevet om tidligere, og vi gjentar ikke dette her.

Når vi skal gi en oppsummering av virksomheten i BCC Financial er det viktig å være klar over at denne virksomheten hadde flere ulike faser som følge av at lokalmenighetenes behov endret seg over tid. NRK Brennpunkts kilder ser bort fra dette, noe som preger NRKs spørsmål og påstander.

Det stilles et spørsmål som gjelder en situasjon et bestemt år, men NRK legger situasjonen i et helt annet år til grunn for spørsmålet. Dette er nok et tegn som kan indikere at NRK Brennpunkt er blitt ført bak lyset, for hvis journalistene virkelig satt på den originale korrespondansen om BCC Financial ville disse forholdene være umulige å overse.

BCC Financial måtte ha inntekter for å kunne gi god rente

Da BCC Financial startet sin virksomhet var det altså ganske mange lokalmenigheter som lånte ut midlene dit. BCC Financial benyttet internasjonalt anerkjente juridiske rådgivere til å etablere organisasjonen, der hovedfokuset altså var å ivareta lokalmenighetenes behov. BCC Financial tilbød en god rente på plasseringene fra lokalmenighetene, noe som på det tidspunktet var svært attraktivt for mange.

BCC Financial tilbød en god rente på plasseringene fra lokalmenighetene, noe som på det tidspunktet var svært attraktivt for mange.

For at BCC Financial skulle kunne gi lokalmenighetene god rente på plasseringene måtte de altså samtidig også låne ut en del midler til vesentlig høyere rente, slik at de fikk inn de nødvendige inntektene. Dette ble gjort gjennom utlån til selskaper. For det meste var dette selskaper som i utstrakt grad drev med sosialt entreprenørskap i utviklingsland på steder der BCC drev misjonsvirksomhet. I praksis støttet disse selskapene opp under misjonsvirksomheten, og i en god del tilfeller ville det i realiteten være umulig for BCC å i det hele tatt ha virksomhet der uten disse selskapene. FinnTack var et slikt selskap, som den gang hadde lån i BCC Financial, og som også i mange land på det tidspunktet hadde vært dypt involvert i humanitært arbeid.

Lån til enkeltpersoner

I perioden 2010 – 2012 var det også svært høy innsamlingsaktivitet i mange lokalmenigheter. Lokalmenigheten i Oslo og Follo gjorde i denne forbindelse avtale om at medlemmer som ønsket å bidra kunne låne et beløp i BCC Financial. Låneordningen ble tilbudt de ca 800 – 1000 voksne medlemmene, og mange benyttet seg av dette. Lånene gjaldt i de fleste tilfeller beløp på 50 – 150.000 kroner. Som mange vet bodde Kåre J. Smiths familie på dette tidspunktet i Follo, og blant medlemmene som benyttet seg av ordningen var også hans voksne barn. Det kan virke som at NRK Brennpunkts kilder har vært ivrige etter å fortelle om lån til Smiths barn, uten å fortelle at dette også gjaldt langt over hundre andre medlemmer.

Det samme fenomenet ser vi når det gjelder en annen kategori av lån. BCC Financial hadde som nevnt også andre utlån, til høyere rente. Eksempelvis ble det inngått avtaler med selskaper som eksempelvis FinnTack om at ansatte som ønsket å kjøpe aksjer i selskapet kunne låne penger til dette i BCC Financial. Også i denne forbindelse var det noen av Smiths familie som benyttet seg av tilbudet, på lik linje med flere titalls andre ansatte.

NRK Brennpunkt har stilt spørsmål til Kåre J. Smith om hvorfor hans familie fikk låne i BCC Financial. Når realiteten var at lånene ble gitt til store grupper mennesker, der Smiths barn og svigerbarn tilfeldigvis var en del av gruppen, mener BCC mener det er lite redelig av NRK å stille spørsmålene som om Smiths familie fikk noen særbehandling.  Det er nærliggende å stille spørsmålet om NRK Brennpunkt igjen har overlatt til sine kilder i Van der Lindens krets til å definere påstandene, uten å sørge for å skjønne sakskomplekset selv.

En annen gruppe BCC-medlemmer som lånte penger i BCC Financial var unge misjonærer som tilbrakte lengre tid i utviklingsland. En del av disse levde og virket i mange år under forhold som satte dem selv i en krevende finansiell situasjon, og som også i praksis utelukket dem fra muligheten til eksempelvis å inngå leieavtaler på Brunstad. Det ble derfor i en del tilfeller gitt lån også til slike personer.

Innføring av covenants

Etter en tids drift ba BCC Financial sine juridiske rådgivere om å gjennomføre en grundig gjennomgang av hele virksomheten med tanke på å sikre god etterlevelse av regelverk og standarder i ulike land. Gjennomgangen ble gjennomført av et internasjonalt rådgivningsfirma, som også var de som hadde vært med på å gi råd i forbindelse med etableringen. Rådgiverne anbefalte da å frivillig innføre såkalte covenants, avtaler mellom låntaker og långiver om hvilke regler som skal gjelde for lånevirksomheten. Disse reglene spesifiserte at det ikke skulle gis lån til formål som ikke direkte var ideelle. Rådgivernes anbefalinger og forslag til covenants ble gjennomgått med representantskapet for BCC sommeren 2012 og covenants trådte i kraft fra tidlig i 2013.

Det ble også i samsvar med rådgivernes anbefalinger gitt en såkalt «grace period» fram til utgangen av 2017 for eksisterende utlån som ikke kunne defineres innenfor den nye formålsdefinisjonen. Journalistene i NRK Brennpunkt påstår at det har vært brudd på covenants, men påstandene gjelder i noen tilfeller perioden før covenants trådte i kraft, og i andre tilfeller lån som var dekket av den såkalte «grace period».

Lån til «lederne»

NRK Brennpunkt ser altså ut til å mene at Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen har lånt penger i BCC Financial og derved gjort seg selv rike. Nå er en slik påstand i seg selv ganske usaklig når man tar i betraktning hvor store summer de to har bidratt med både i direkte gaver til BCC og i andre økonomiske bidrag til gode formål. Men rent teknisk er det riktig at selskaper eid av Bernt Aksel Larsen og Kåre J. Smith har lånt i BCC Financial. Derimot er det svært langt fra at dette på noen måte har beriket dem. Vi kan se litt på hvilke lån det er snakk om.

Derimot er det svært langt fra at dette på noen måte har beriket dem.

Nordli Gård og bygg til bruk for BCC

Bernt Aksel Larsens ektefelle, Heidi Larsen, eide i mange år eiendommen familien bodde på, Nordli Gård. Denne gården ligger sentralt plassert i forhold til mange av personene som var involvert i BCCs arbeid og administrasjon. BCC henvendte seg derfor til Larsens og spurte om det var mulig å bygge et nytt bygg som kunne leies av BCC blant annet med tanke på overnatting for tilreisende. Dette gikk Larsens med på, men gjorde det klart at BCC da måtte arrangere et byggelån. I byggeperioden ble det derfor utbetalt en rekke beløp fra BCC Financial som gikk til å reise dette bygget. Lånene ble selvfølgelig senere fullt ut oppgjort med renter.

NRK Brennpunkt har påstått at Larsens beriket seg på Nordli Gård, både gjennom disse lånene og gjennom dugnadsinnsats. Igjen ser vi at journalistene tydeligvis forholder seg til eposter og misvisende informasjon. Hadde NRK Brennpunkt studert regnskapene ville de nemlig enkelt ha sett at Larsens etter 15 års eierperiode faktisk solgte eiendommen med tap.

Prosjekt i India, på vegne av BCC

I samme periode som byggingen på Nordli Gård, pågikk også et større byggeprosjekt i India. I dette landet er det en svært tidkrevende prosess for en kristen menighet å få eiendomsrett. Larsen stilte derfor sammen med flere andre personer sitt navn til rådighet som eier av et selskap der eiendommen i India ble kjøpt og utviklet. I forbindelse med dette prosjektet ble det lånt ut penger fra BCC Financial. Siden Larsen formelt sto som eier kan man altså muligens rent teknisk si at pengene gikk til hans selskap, men dette blir likevel svært uredelig.

Larsen hadde skriftlig avtale med BCC om at eiendommen og selskapet fullt ut tilhørte menighetsformål, og denne avtalen var også godkjent av revisor. Lånene som ble utbetalt for å bygge den indiske menighetens stevnested ble utbetalt til India, ikke til Larsen. Igjen er det en enkel sak å se disse realitetene ut fra regnskaper.

Hjelp til lokalmenighet i USA

Sist, men ikke minst, trådte Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen til med økonomisk bistand da en lokalmenighet i USA fikk alvorlige økonomiske problemer for 8 – 10 år siden. De to gav i den forbindelse bidrag på 2,5 millioner dollar av egne midler for å rydde opp i disse problemene, som hadde satt den lokale menigheten og flere av medlemmene i store vanskeligheter. Akkurat på dette tidspunktet var imidlertid Smith og Larsen i ferd med å gjennomføre en større forretningstransaksjon, og bidraget til den amerikanske lokalmenigheten gjorde det umulig for dem å finansiere transaksjonen. De satte da som forutsetning for bidraget at de måtte kunne låne penger for å fullføre transaksjonen. Dette ble behandlet i et større forum med representanter fra BCC og flere andre organisasjoner og lokalmenigheter, og resultatet ble at det ble gitt lån fra BCC Financial. Lånet var fullt ut tilbakebetalt med renter ca. tre år senere.

Når NRK Brennpunkt mener at Bernt Aksel Larsen og Kåre J. Smith har beriket seg gjennom BCC Financial er dette altså stikk motsatt av sannheten.

Alt tåler dagens lys

Det var full åpenhet om utlånslistene fra BCC Financial overfor lokalmenighetene og deltakerne i cashpoolingen. BCC har gjennomgått alle utlånslistene, og mener at det ikke er noen utlån som ikke tåler dagens lys. For BCC sin del kunne både disse og regnskapsnoter gjerne publiseres offentlig. Imidlertid ville det å legge ut slik informasjon om enkeltpersoner være brudd på reglene om personvern, og BCC er derfor forhindret fra å gjøre dette.

Derimot legger vi ut revisorgodkjente regnskaper for alle år. Disse er tilgjengelig fra linker under.

• BCC Financial report and financial statements 2014
• BCC Financial report and financial statements 2015
• BCC Financial report and financial statements 2016