Da Brunstad ble kjøpt i 1956, var området langt fra slik vi kjenner det i dag. Det var en liten gård med gårdshus og låve, skogsveier, våte jorder og grøfter ned mot stranden. Likevel betydde stedet enormt mye.
Minnene fra den første tiden på Brunstad er fortsatt klare.
Frem til 1957 ble stevner og samlinger holdt andre steder i landet, blant annet i Nesbyen. Ruth husker særlig bønnemøtene ved fossen i Nesbyen, der lyden av vannet gjorde at de kunne samles uten å forstyrre dem som bodde i nærheten. Hun hadde vært med på stevner og samlinger helt siden hun var ei lita jente.
Da nyheten om kjøpet av Brunstad kom, fikk Ruth, som den gangen var 16 år, og venninnen hennes skyss på motorsykkel ned for å se stedet med egne øyne. Det var i 1956, året før det første sommerstevnet.
Minner fra den første sommeren
På det første sommerstevnet i 1957 ble møtene holdt under en treramme med presenning. Hun husker at det under et av møtene begynte å regne og blåse. Da måtte noen klatre opp og skyve presenningen på plass, fordi den holdt på å blåse vekk.
Denne sommeren bodde Ruth sammen med fire-fem jenter i et lite telt. Det var akkurat stort nok til at de fikk plass til å sove. Når det regnet, lå de og sang «Hør hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst». Ruth forteller at de stort sett lå tørre inne i teltet, selv om det stormet utenfor.
Hun ler litt når hun tenker tilbake på de gode minnene.
Da jentene skulle sette opp teltet, støtte de på noen utfordringer. En ung mann kom bort og hjalp dem. Han het John Vedvik. Tre år senere giftet han og Ruth seg. De neste årene fikk de ti barn sammen som alle skulle få rike barndomsminner på Brunstad. Selv med en del praktiske utfordringer på teltplassen, satte det ingen stopper for at de kom tilbake hvert år.
Mennesker som satte spor
Hun forteller om menighetslederne hun vokste opp med, og om hvordan de utfylte hverandre.
– Elias Aslaksen ville gjerne holde lange møter, forteller Ruth.
Ved siden av ham satt Aksel J. Smith. De var veldig forskjellige, men de gikk veldig godt sammen og støttet hverandre, husker Ruth. Hun smiler når hun forteller om en liten episode fra et møte.
Aslaksen måtte plutselig gå ut, og Aksel J. Smith lente seg fram og sa med et glimt i øyet:
– Det er sikkert flere som skal ut i samme ærend, så jeg tror vi bør avslutte møtet nå.
Hun opplevde at de hadde stor respekt for hverandre.
– De bøyde seg under hverandre. Jeg kan aldri huske at det var noe vondt mellom dem, og det gjorde at hele stemningen var veldig god.
Men det er ikke bare lederne hun husker.
Gjennom samtalen vender Ruth stadig tilbake til mennesker som viste omsorg i det stille. Hun forteller om da moren hennes ble eldre, og som ofte kom tidlig ned til teltplassen om morgenen for å være sammen med den store barneflokken til Ruth og John.
– Noen ganger våknet vi, og da satt mor allerede stille inne i forteltet.
Når Ruth og søsteren Eva May snakker om moren i dag, kommer de ofte tilbake til det samme spørsmålet:
– Hva ville mor ha gjort nå? Da vet vi svaret. I hvert fall ikke noe ondt.
Utviklingen begynner
Brunstad endret seg fort, og etter noen år var det bedre dofasiliteter, møtesal og etter hvert spisesal inne på den lille gården. Rundt på området ble det satt opp høyttalere, slik at de med barn kunne sitte og følge med på teltplassen.
Et av de tydeligste minnene er høyttaleren utenfor toalettbygget. Der samlet det seg flere med stoler for å høre. Slik kunne barna sove i nærheten, mens foreldrene fikk med seg oppbyggelsen.
For Ruth og familien var dagene enkle, men innholdsrike. Barna badet, lekte og tilbrakte lange sommerdager ved vannet. Det beste de visste, var å sitte der nede ved vannet og spise. Når Ruth ser tilbake, er det de små øyeblikkene hun husker best.
År etter år vendte familien tilbake, og sommerstevnene ble et fast holdepunkt.
Ønsker å samles om Guds ord
Mye har forandret seg siden 1956, og Ruth kommer fortsatt til Brunstad hvert år. Skogsveier og grøfter er erstattet av moderne infrastruktur, og en bag med mat under en presenning er byttet ut med all-inclusive stevnemat.
Men Ruth er tydelig på at det er én ting som ikke har forandret seg: Forkynnelsen og Guds Ord som gjør at trosfeller fra hele verden kommer til Brunstad år etter år.
Det var det som trakk Ruth til Brunstad som ung jente i 1956, og det er fortsatt det som får henne til å komme tilbake på stevne i 2026, 70 år senere.
Les også
Brunstadløp og grendefest – se glimt fra sommerstevnet her
Sommerstevnet på Brunstad er i full gang. Deltakere fra 37 land opplever aktiviteter og fellesskap, og i sentrum er møtene der Guds ord forkynnes. Se …
Du har fortsatt en plass på campene
Er du over 27 år og ønsker å bidra på campene? Da kan du delta som BUK Host. Les mer her…
70 år med stevner på Brunstad
Siden 1956 har menigheten hatt stevner på Brunstad. Her har flere generasjoner fornyet sin personlige tro, bygget et verdifullt fellesskap og tatt viktige…
