Klokken nærmer seg 12. I foajéen summer praten mellom mennesker som ser ut som de kjenner hverandre godt, mens små barn tumler rundt i lek. Så begynner musikken å spille en sang, og alle skynder seg inn i salen for å finne en plass. Stemningen er uhøytidelig og flere fortsetter hviskende sine samtaler under sangen.
Tekst: Gudrun Irving – Foto: Søren Clausen
Dette er et typisk scenario for et ukentlig søndagsmøte i BCCs lokalmenighet i København. Vi er i Tårnfalkevej i bydelen Hvidovre. Den arkitekttegnede bygningen stikker seg litt ut blant industribebyggelsen i området, med sin noe mykere og mer tradisjonelle stil.
I 1997 bygget medlemmene konferansesenteret ved hjelp av frivillig arbeid, og alle som var med i prosjektet har fortsatt en stolt eierfølelse for stedet. Den store møtesalen, som rommer rundt 900 personer på det meste, er funksjonell og det er ingen sakrale utsmykninger som viser at lokalet brukes til gudstjenester. Gudstjenesten i dag blir ganske enkelt kalt «møtet».
Sang og musikk – en sentral del av menighetslivet
Forstander uten tittel
Forstanderen er ikke like enkel å få øye på, for han skiller seg ikke fra de andre medlemmene i utseende. Han har ikke studert teologi og får heller ikke lønn for tjenesten han gjør. Emil Borch er leder uten tittel, en pensjonert elektriker som bare blir kalt «Emil» av alle. Man finner ham på første stolrekke, rett ved talerstolen, som den eneste av medlemmene, som har en fast plass. Det er ellers fritt fram for alle å velge seg en plass i salen, der en måtte ønske å sitte.
Plass og rom for barna
Forsamlingen reiser seg under bønnen, men flere av barna blir bare sittende. Selv om det er stille i rommet under bønnen, er det stor toleranse for barn i alle aldre. Barna er velkomne i BCC, og det er enighet om at de ikke skal ha en høytidelig møtekultur presset ned over hodet. Erfaringen viser at de lærer seg å sitte stille etterhvert som de vokser til.
Hører de som «har noe på hjertet»
– Vi hører en som har noe på hjertet, sier Emil. Ofte er det ham selv som begynner et møte, men langt fra hver gang, og ikke i dag. Det oppstår noen sekunders pause før et medlem går opp på talerstolen.
Søndagsskole for barna
Like etter første tale går signalet til en liten folkevandring av barn i alle aldre som skynder seg ut av lokalet. De deles etter alder og følges til ulike rom i bygningen, og så begynner de forskjellige søndagsskolegruppene.
Les mer: Søndagsskolen – et sted for glede og engasjement
I den store salen er det nå mange ledige plasser etter barna, men det er mer ro til å konsentrere seg om møtet. Oppe foran musikkpodiet er det på hver side av talerstolen satt en rekke med ledige stoler som vender mot forsamlingen.
Under neste sang begynner stolene å fylles med flere medlemmer som gjerne vil bidra, og flere ungdommer setter seg også i vitnekøen, som den ofte kalles. Behovet for fornyelse og en fortsatt utvikling i eget trosliv er sentral i mye av det som sies.
Talerekke med blanding av unge og eldre
I BCC i København er over 50% av medlemmene under 21 år og en stor del av de unge deltar i voksenmøtet hver søndag, selv om de også har sine egne ungdomsmøter fredag kveld. Når sangen ebber ut, kommer en 18-årig gutt opp på talerstolen, og forteller blant annet om en episode han har opplevd på skolen denne uken, noe som har vært en oppmuntring for han selv som han nå deler med andre.
En kvinne deltar med en solosang, akkompagnert av pianoet. Så kommer en bestemor opp og uttrykker takknemlighet for sitt liv som kristen. Den neste halvtimen fylles rekken løpende opp. Vitnesbyrdene er generelt korte, og varer kanskje mellom to og fire minutter. Når møtet er slutt har en stor andel av de tilstedeværende deltatt med sang, bønn eller vitnesbyrd, eller de har vært med å arrangere søndagsskole for barna.
Tid for aktiviteter og uformelt fellesskap
Etter nesten halvannen time høres rop og latter fra foajéen: søndagsskolen er slutt og det er tid til å avslutte møtet. – Er det noen opplysninger? spør Emil fra sin stol. Åpenbart ikke i dag.
Igjen reiser forsamlingen seg for å be sammen, og en mann og en kvinne takker Gud for møtet. Et siste vers fra sangboken avrunder søndagsmøtet, og klokken er så vidt passert 13.30.
Nå skynder foreldrene seg ut og samler sine poder, for i lokalmenigheten i København er det aktiviteter som fotball, ishockey og ballett hver søndag ettermiddag. Og det vil ingen barn eller unge gå glipp av.
