Tro gjennom tre generasjoner

Det er dag fire på søstrestevnet på Brunstad. Etter en sen frokost på søndag treffer jeg Imma, som er 18, sammen med moren og bestemoren hennes. Mens vi snakker, merker jeg at opplevelsene fra de siste dagene fortsatt gjør inntrykk på dem alle tre.


Unge og eldre kvinner fra hele verden er samlet til det årlige søstrestevnet i mars. Tre av dem er Imma (18), Grytsje (51) og Riekie (82) fra Nederland. Datter, mor og bestemor sitter ved en bord i stevnesenteret. Grytsje henter en kopp te til datteren sin, og Imma viser «beppe» – som hun kaller bestemoren sin – bilder fra helgen.

– Det er skikkelig koselig, forteller Imma når jeg spør hvordan hun opplever stevnet. Som ungdom drar hun også ofte på BUK-camp, og jeg spør henne om forskjellen.

– Viben er litt annerledes, sier hun og ler. – På en camp er det ofte helt kaotisk, men også veldig gøy med masse energi. Nå er det roligere, med mer plass i programmet, men like gøy.

– Ja, vibe! sier bestemor Riekie. – Det er et sånt ord som jeg først må slå opp i ordboka.

Vi må alle le.

Se bildegalleriet fra søstrestevnet her

– Det evige livet begynner allerede her

At bestemor følger med i tiden, ser jeg når hun tar fram telefonen for å finne notatene sine fra kvelden før i den digitale notatboka. Årets tema, hentet fra 1. Timoteus 6:12, er: «Grip det evige livet.»

For Riekie handler ikke dette om noe som først kommer i himmelen. – Det begynner her, sier hun. – Gud har lagt evigheten i menneskets hjerte, står det i Forkynneren. Vi har altså av natur en lengsel etter evigheten. Og vi kan gripe det evige livet allerede nå.

Mamma er mitt forbilde

Imma ler når jeg spør om hun kjenner igjen noe av seg selv i moren sin.

– Jeg ligner ganske mye på henne, men det synes jeg jo bare er positivt, ikke sant?

– Det jeg synes er fint med mamma, er at hun har stor omsorg for andre. Det vil jeg også lære mer av, sier hun.

– Du ser på hvordan mamma og bestemor lever – hvordan de møter andre – at de har vært trofaste. Det er alltid godt å være sammen med dem, for du merker at du kan være helt deg selv hos dem.

Også Grytsje ser et viktig forbilde i moren sin.

– Mamma er omsorgsfull og våken, sier hun. – Hun passer for eksempel på hva samtaler handler om, og hvordan hun snakker om andre. Det gir mye trygghet, og det vil jeg gjerne gi videre til generasjonen etter meg.

Å leve med et evighetsperspektiv

Ifølge Grytsje er det viktig å holde fast på lengselen etter evig liv i hverdagen.

– Noen ganger skjer det ting rundt deg som du ikke forstår, sier hun.

– Det kan ta tankene dine og avlede deg fra det evige livet. Nettopp i slike situasjoner kan du søke Gud og spørre: Hva vil du vise meg i dette?

Det hjelper henne å holde fast på et ord fra Bibelen.

– Hvis du tar fram et Guds ord og holder fast ved det, blir du ikke dratt ned av slike tanker, men du kommer på en måte løs fra situasjonen.

– Å elske Gud og leve etter hans ord blir da det aller viktigste, og jordiske ting blir små. Du merker at Gud er nær og leder alt, og det gir tillit til at hans ord er sant, og at han gir kraft i enhver situasjon.

Kun ved Guds store nåde

Bestemor Riekie ser tilbake på mange år der hun har levd med Gud.

– Da jeg var i tjueårene, valgte jeg å gå denne veien, forteller hun.

– I alle disse årene skjedde det veldig fine ting, men også triste og spennende ting. Og i hver situasjon fikk jeg, gang på gang, akkurat den hjelpen jeg trengte fra Guds ord. Den forbindelsen med himmelen blir stadig sterkere. Du ville ikke ønske deg et annet liv. Det er så spesielt å høre Jesus til og få del i hans liv.

Riekie er takknemlig for at alle de fem døtrene hennes kan være på stevnet, og i tillegg mange av barnebarna hennes.

– Det er fantastisk å se at også de neste generasjonene vil gripe det evige livet, sier hun.

– Men det er ikke fordi vi som foreldre har gjort det så bra. Det er Guds store nåde. Hun oppmuntrer datteren og barnebarnet til å holde fast på det de har fått.

– Slipp det aldri, sier hun. – Ja, hold ut – det er så verdt det!

Imma (18) med bestemor Riekie (82) og mamma Grytsje (51) fra Nederland.