– Min pappa er vokst opp i menigheten (BCC), men mine foreldre forlot den da jeg var 4 år gammel.
Familien blir en del av en presbyteriansk menighet, som faren etter hvert blir leder for.
– Min farmor og min fars søsken var fortsatt i BCC. Veien til skolen var lang og ufremkommelig, så fra jeg var 5 år bodde jeg med farmor i tre år og senere hos tanta mi nærmere skolen. Jeg ville egentlig forlate den presbyterianske menigheten, men foreldrene mine likte det ikke. Min far var jo leder og det var ikke et bra eksempel hvis sønnen valgte noe annet.
Ingeniørstudiet åpner for møte med menigheten
Etter endt skolegang søker Badap inn på universitetet og får i 2016 plass på ingeniørstudiet. Men det er med blandede følelser, for ved å velge statlige universiteter i India, kan man bli plassert vilkårlig. Badap ender i Punjab nesten 3000 kilometer vekk fra hjemstedet sitt.
En dag i 2018 får han en telefon av onkelen sin, Daniel, som inviterer ham til å komme til Mumbai. Samtidig arrangerer onkelen praksisplass i et norskeid entreprenørfirma.
Badap takker ja. Det medfører at han blir med onkelen på møte i et mer etablert kristent fellesskap. Her får han oppleve noe helt annet enn det han er vant med:
– Her er det fred, her er det kjærlighet. Det merket jeg med én gang, forteller Badap ettertrykkelig.
– Det er ikke så lett å se på de ytre rammene om folk tjener Gud, men når man hører ordene fra Bibelen og vitnesbyrd, så skjønner man at dette er ekte. Det ligger et liv bak. Det var helt forskjellig fra det jeg hadde opplevd før, forklarer Badap.
Han legger trykk på «helt».
Fakta om YEP
- Står for Youth Exchange Program
- Et ungdomsprogram for medlemmer i BCC som skal gi et fundament for det kristne og praktiske liv
- Deltakere kommer fra land uten for EU og EØS og blir tilknyttet en lokalmenighet i Norge
- Deltakere ansattes i BCC Event, som sørger for lønn (lommepenger), kost, losji, transport og yrkesskadeforsikring, i tillegg til kursing, utvikling og opplæring
- Samarbeider med BCC A-team, som tilbyr bibelundervisning og fritidsaktiviteter
- Oppfyller Utlendingsdirektoratets (UDIs) kriterier for ungdomsprogram i Norge
Lock down endrer planen
I februar 2020 får han en ny praksisperiode, men da verden går i lock down en drøy måned senere, kan han ikke reise tilbake til universitetet i Punjab.
– Derfor ble jeg i Mumbai et år under lock down og bodde sammen med tre gutter. To av dem er faktisk her med meg på YEP nå, forklarer han.
Etter fire måneder uten besøk er Badap og de han bor med sultne etter sosialt samvær. De første gjestene de får er to ungdommer fra menigheten i Mumbai.
– De snakket om hva YEP er, at man bor blandet med folk fra andre kulturer. De sa at det ikke var så lett i starten å være frimodig nok til å snakke med alle, som kommer fra mange ulike land og kulturer.
Det er kanskje ikke helt opplagt hva han mener med å være frimodig i denne sammenhengen. Badap utdyper:
– Vi som kommer fra India tenker kanskje at de fra Europa ikke er på samme nivå som oss, at vi ikke kan snakke med dem.
Senere skal Badap gjøre egne erfaringer om dette. Det kommer vi tilbake til.
Han møter flere personer som snakker om programmet, og bibelundervisningen man får, noe som gjør sterkt inntrykk:
– De sa at det hadde skjedd en skikkelig omvendelse på YEP for dem personlig, men at dette ikke var en selvfølge. Du kan få «ingenting» ut av året men hvis du gir ditt hjerte til Gud, da kan du få mye verdifullt ut av det.
En kveld bestemmer han seg: Uansett hva som skjer, så må han på YEP.
Et vendepunkt for hele familien
Påsken 2022 blir et vendepunkt for Badaps familie. Sammen med sine nye venner fra Mumbai er han reist tilbake til Langtor, der han kommer fra, for å være med på påskecamp. Reisefølget gjør et godt inntrykk på hjemmefronten.
– De der hjemme ga oss det vitnesbyrdet at vi hadde en sterk forbindelse med Gud. Men da kjente jeg det slik at, nei! Det er ikke sant i meg. Jeg har ikke den forbindelsen med Gud som de andre har. Det skapte en lengsel inni meg til å søke Gud mer.
Kort tid etter dette har Badap en samtale med sin far om hva de begge har opplevd av menigheten, om tro, og hvordan Guds ord har hjulpet dem. Det blir klart at deres opplevelser av menigheten er noe ulike, og at mye har utviklet seg i årene som har gått siden faren forlot.
Tre-fire måneder senere hører Badap at hans familie nå også vil være med i menigheten.
– Jeg ble skikkelig glad, forteller Badap. Dette var noe jeg hadde ønsket hele livet.
Snur opp-ned på familielivet
Han forteller om hvordan det har påvirket familielivet at de ble en del av BCC.
– Før var det ikke fred og det var vanskelig å ydmyke seg under hverandre. Vi kunne ikke snakke om Guds ord, og vi skjønte ikke hvor viktig det var å være god mot sine yngre søsken som ser opp til oss.
Men det er det snudd opp-ned på nå.
– Nå er vi opptatt hele uken og engasjert med ting i menigheten. For eksempel aktiviteter og forberedelser, og så lærer vi norsk. Som søsken kan vi nå dele erfaringer, snakke sammen og jeg kan hjelpe andre med den hjelpen jeg selv har fått fra forkynnelsen og Guds ord.
Badap er eldst av 9 søsken og det er tydelig at han kjenner på ansvaret for å være et forbilde i familien. Han sniker inn et poeng, som tydeligvis er viktig for ham:
– Jeg vil anbefale alle mine søsken et år på YEP.
Fakta om Badap
- Alder: 27
- Bor med en fra Sveits, to fra Tyskland, en fra Brasil, en fra Kina, en fra India, en fra Norge
- Deltar på YEP som inkluderer arbeid med kristne arrangementer
- Yrke: Bachelorgrad i ingeniørfag
- Eldst av 9 søsken. Broren skal på YEP neste år
Hverdagen på YEP
Nå kommer vi til hovedsaken, for i 2023 får Badap mulighet til å reise til Norge og delta på YEP. Her kommer han til å jobbe for BCC Event med å forberede og gjennomføre stevner, og hans evner som ingeniør kommer godt med, da han får i oppgave å tegne en 3D-modell som skal brukes på festhelgen i oktober.
I tillegg til aktiviteter på kvelden, bibelundervisning, møter og besøk, tilbringer han mye tid i hjemmet i Moss, der han nå bor sammen med syv andre gutter fra seks forskjellige land.
Som vennene hans hadde forespeilet ham under samtalen i lock down, så er det ikke lett å komme fra India og inngå i et internasjonalt fellesskap. En kan føle seg underlegen.
Kulturbarrierer brytes ned
– Da jeg kom hit, så kunne jeg kjenne igjen det vennene mine hadde fortalt. Det var vanskelig å være frimodig over for de som ikke er fra India. Men etter noen måneder så oppdaget jeg, at det var mine egne kompliserte tanker som hindret meg. Og det er ikke bare er jeg som har det slik. Vi vil alle gjøre Guds vilje og derfor er det mye vi kan lære av hverandre. Vi har lys over ulike ting og kan snakke sammen og så får vi åpenbaring sammen.
Det Badap beskriver er opplevelsen av å ha åndssamfunn.
– Nå kan jeg snakke med alle, for det er mennesker som tjener Gud. Vi har blitt som en familie med sterke bånd.
Han mener at det største som har skjedd i løpet av oppholdet på YEP, er at kulturbarrierene er brutt.
– Jeg må skjønne og respektere kulturen i Norge, og omvendt så rakker ikke mine venner fra andre land ned på India. Min opplevelse er at når vi respekterer hverandre, så vi kan ha samfunn.
Hva de gjør med maten
I en husholdning er det også mange praktiske ting som skal fungere.
– Vi har det veldig bra i huset der vi bor, ler han. – Men ikke alle kan lage mat.
Han forteller at han har lært seg å lage italiensk mat, fordi to indiske kokker ble for mye for bofellesskapet.
– Man må bruke sine nådegaver på en måte som blir til velsignelse for de andre, sier Badap.
Det norske språket flyter godt.
– Det hjelper også å bo med noen som ikke kan, eller ikke vil, snakke engelsk, sier Badap. I huset har de en avtale om å alltid snakke norsk. De som kan norsk fra før er flinke til å hjelpe de andre, for hvis man ikke kan språket, så blir man lett litt utenfor fellesskapet.
– Jeg er takknemlig for dem som har lært oss norsk. Egentlig kunne jeg veldig lite i begynnelsen av YEP-året, og det var vanskelig for meg å lære språket, men jeg har jobbet mye med det.
– Jeg skal hjem
Det siste spørsmålet jeg lurer på, er hva som er planen neste år.
– Jeg skal hjem, sier Badap med et stort smil.
– Jeg reiser den 5. august og gleder meg skikkelig til å komme hjem til familien, for halve livet mitt har jeg bodd borte fra dem.
