– Jeg har fått et helt nytt forhold til Romerbrevet

Siden nyttår har bibelprosjektet «Message to the Romans» engasjert ungdomsgrupper fra alle verdens hjørner. Søndag kveld kulminerte det i en finale av gripende innhold og sterke virkemidler, som deltakerne på påskecampen sent vil glemme.


Mens hundrevis står i kø for å sikre seg en god plass, møter jeg Elise på 22 år fra Follo. Hun skal synge i kor, og allerede under prøvene skjønner hun at dette vil bli en opplevelse for livet.

– Det er heftig, sier hun begeistret.

Og da snakker hun ikke bare om kvelden isolert sett, men også om oppbygningen i forkant med podcast, lokale temakvelder og bibeltekstene fra Romerbrevet.

– Man skjønner hvor mye jobb som ligger bak.

En kinoopplevelse

Sterke virkemidler brukes for å male opp kontrastene mellom det vakre som Gud har skapt, og den nød, ødeleggelse og konflikt som preger verden i dag. Et symfoniorkester fremfører dramatisk filmmusikk, mens sterke filmklipp, lyd-, lys- og pyro-effekter er timet til perfeksjon.

Det er som en flerdimensjonal kinoopplevelse. Klappsalvene sitter løst og publikum lever seg så mye inn i filmuniverset, at det føles som en tribune under en fotballkamp. Det kommer jublende tilrop når noe er bra, og ergerlige sukk når karakterene bommer.

Elise sier hun er helt blåst av banen av opplevelsen i salen:

– Det var en helt spesiell stemning blant alle ungdommene! Det gjorde skikkelig inntrykk å sitte der og se alle som fulgte med og levde seg inn i karakterene i filmen, dette ble en verdig avslutning på et innholdsrikt prosjekt.

Et års forberedelser

Å holde oppmerksomheten til en fullsatt sal med nesten 5 000 ungdommer i halvannen time, klarer man ikke på slump. Forberedelsene begynte for et år siden, men de siste tre månedene har krevd intens jobbing for å bli klar til temakvelden. Regissør Arvid Knutsen er dypt konsentrert under prøvene, og vi spør hva han er mest spent på med denne fremføringen.

– Jeg er spent på hvordan ungdommene, og kanskje foreldrene, vil respondere på måten vi presenterer innholdet.

Hvorfor tar dere så sterke virkemidler i bruk?

– Vi presenterer den realitet som ungdommen møter hver eneste dag, men i storformat. Når man kommer på et kristent møte er regien ofte ganske forutsigbar, men her forsøker vi å presentere Bibelens løsning på en måte som gjør inntrykk og er relevant. Vi mener den fortjener det.

Arvid Knutsen ble involvert i prosjektet i mai 2023.

Handlingen er satt inn i en historisk kontekst

Kort fortalt utspiller handlingen seg i Korint rundt år 50 etter Kristus. Paulus holder på å skrive brevet til romerne, og flere bibelske karakterer er personifisert. Tertius noterer, mens Paulus diskuterer innholdet med flere menighetstjenere, både kvinner og menn. Kvartus er også en del av samtalene, og han er fremstilt som en engasjert ungdom som går igjennom små situasjoner, der han får bruk for det han hører.

Mot slutten blir vi med da brevet blir overlevert og lest opp for de kristne i Roma av kvinnen Føbe, som ble betrodd dette oppdraget. Mellom filmene er det interaktive elementer der publikum kan løse oppgaver på mobilen, for å reflektere over tematikken. Og det holdes bibeltime med Kåre J. Smith, som går i dybden på temaene.

– Alle virkemidlene får fram budskapet på en måte som overrasker og gjør sterkt inntrykk, sier Thilde, 19, fra Danmark.

Budskapet gjør personlig inntrykk

Etter at temakvelden i salen er avsluttet er det en forløst, men likevel tankefull stemning. Det som går igjen i samtaler med ungdommene, er at budskapet har truffet dem personlig, og de har fått noe å tenke over.

Elise forklarer det slik:

– Jeg har fått et helt nytt forhold til Romerbrevet og spesielt dette med helliggjørelse. Det er et personlig liv med Gud i det skjulte som gjelder. Vers man trodde man forstod, har fått en helt ny dimensjon, og det har gitt meg lyst til å jobbe med Guds ord og bruke det i hverdagen.

Thilde utdyper hva hun har fått ut av Romerbrevet-prosjektet for sin del:

– På grunn av det vi har lært denne perioden har det blitt en realitet for meg personlig hva det vil si å akte meg død for synden og levende for Gud. Vissheten om dette, har gitt meg en trygghet og fred. Jeg kan hvile i at alt skjer til det beste for meg, fordi jeg elsker Gud og tjener ham med mitt sinn.

Før hun går, har hun lyst til å si én ting til:

 – Hjertelig takk for innsatsen som legges ned i bibelprosjektene. Det har uvurderlig betydning.

Sangen «Se til at åndens lampe alltid brenner» skrevet av Anna Bjerkeli i 1937 var en rød tråd gjennom kvelden. Her fremføres den av et stort kor som avslutning.