Årets stevne har «Hvile i Gud» som tema. I løpet av helgen skal dette belyses, drøftes, tales og synges om, når 5.800 damer fra 33 land er samlet på Oslofjord Convention Center. Men før stevnet er helt i gang, så spør vi noen av deltakerne hva dette betyr for dem. Fem personlige svar vitner om at det å ha hvile i Gud er en bevisst del av disippellivet.
– Skuldrene senker seg flere centimeter
Tobarnsmoren Susi (43) uttrykker hvor glad hun er for å være her etter å ha tatt fly i over syv timer.
– Jeg har gledet meg sånn til dette stevnet!
Hun kan fortelle om hvordan hun har opplevd å komme til hvile ved å ikke henge seg opp i hva andre mennesker tenker om en.
– Jeg har opplevd hvor fantastisk hvilefullt det er å stå for Guds åsyn. Igjen og igjen så oppdager jeg at jeg er urolig, kanskje på grunn av et ønske om å opprettholde noe inntrykk eller «glansbilde» ovenfor andre mennesker. Men når jeg husker at jeg har kun med Guds øyne å gjøre, og kaster all min uro på han, så blir det som om skuldrene senker seg flere centimeter.
Fikk diagnose med alvorlig sykdom: – Ingenting var en selvfølge lenger
Den første kvelden er summende samtaler og fyr i bålpannene ute på festplassen. Der møter jeg Wenche (48) i prat med en venninne fra Danmark. Da jeg spør hva «hvile i Gud» betyr for henne, tenker Wenche seg om før hun svarer.
– Hvile for meg betyr rett og slett ro i hjerte og sinn.
Hun forklarer litt mer rundt hva hun legger i det: – I alle forhold jeg kommer i, smått eller stort, ønsker jeg å forene meg med Guds ånd og hans vilje, for da kjenner jeg gleden og freden og en ubeskrivelig takknemlighet strømme inn over meg, sier hun.
Wenche kom i en situasjon som virkelig satte både troen og hvilen på prøve. Hun ble rammet av en alvorlig sykdom. Det medførte at hun, som tidligere hadde hatt en hektisk og aktiv hverdag, måtte roe helt ned, både fysisk og mentalt.
– Livet fikk et helt annet perspektiv, ingenting var en selvfølge lenger. Det var som om Gud åpnet øynene mine på en ny måte, jeg fikk se hva hver minste lille ting i hverdagen hadde å si for min fremgang.
Det videre sykdomsforløpet endte med at hun etter hvert måtte slutte i vanlig arbeid. Hun forteller at hun hele tiden opplevde at det å være ydmyk ovenfor Gud gjør at en innser at en ikke kan gjøre noe av seg selv.
– Men Den hellige ånd er en hjelp som lyser opp, gir veiledning og trøst, og jeg ble så ekstra takknemlig for det åndsfellesskapet jeg kjenner med vennene mine.
Å oppleve alvorlig sykdom gjorde også noe med hvordan Wenche så på sine nærmeste.
– De rundt meg ble så dyrebare og kjære, hver time ble en gave fra Gud som jeg følte stor takknemlighet for, sier hun og legger til:
– Så når sant skal sies, så ville jeg ikke vært uten denne opplevelsen, og det bærer jeg fortsatt med meg.
Ble enke i en alder av 58 år
I den folksomme foajeen summer det av liv, og vi tar en prat med Gunnvor. Hun er 71 år og har reist fra Molde, en by på vestkysten av Norge, for å delta på søstrestevnet. I en alder av bare 58 år ble Gunnvor enke, da ektemannen døde etter en periode med kreftsykdom. Hun forteller at for henne har troen på at alle ting kan tjene en til det beste, båret henne gjennom livets ulike situasjoner:
– For meg betyr hvile i Gud å komme til troen på en levende, allmektig og kjærlig far som har full oversikt. Han vet nøyaktig hva som tjener meg til det aller beste, og han sender ikke prøver som jeg ikke kan bære.
Dette fikk Gunnvor særlig kjenne i perioden under og etter ektemannens sykdom og død. Det ble en ny situasjon og en ny hverdag å håndtere. I dette fant hun sin trøst i Gud.
– Jeg må gjøre meg umak for å komme til hvile fra mine egne gjerninger, da kommer jeg inn i Guds ledelse og finner gjerninger som ligger ferdig for meg. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet eller komme på skam.
Hvile midt i livets travelhet
Da vi møter Britt Inger ute på festplassen får vi vite at hun nesten bare har ruslet over veien for å komme til stevnet.
– Jeg bor bare 100 meter fra gjerdet på Oslofjord, men du kan tro jeg koser meg med en frihelg i suiten her, sier hun med et stort smil.
Britt Inger er 52 år og har tre barn som fortsatt er i barnehage- og småskolealder. Hun er barne- og ungdomsarbeider og jobber både med barn og psykisk utviklingshemmede. At det kan være travle dager og uker stikker hun ikke under en stol. Men til spørsmålet om hva det vil si å ha hvile i Gud, så svarer hun kontant:
– Jeg har valgt Gud som min Herre i livet, det gjør at jeg kan gi han ansvaret for mitt liv. Jeg kan hvile i Gud, midt i livets mange utfordringer og prøver.
Videre forteller hun om hvordan hun har funnet hjelp i bibelord gjennom ulike situasjoner.
– Da jeg var yngre, kunne jeg ofte føle meg usikker og utrygg på hva andre tenkte og mente om meg. Jeg ville så gjerne tekkes alle, men skjønte at dette både var krevende og faktisk også umulig, dersom jeg skulle være tro mot Gud, og det han virket i meg at jeg skulle gjøre.
Hun forteller hvordan det som står i Peters første brev, kapittel 5, vers 15 ble til stor hjelp for henne:
– Det står om å ikke lide som en som blander seg i andres saker, der ble det faktisk satt i samme bås som det å være tyv, morder og ugjerningsmann. Det å ha uro rundt hva andre tenkte og mente, det var jo å lide som en som blandet seg i de andres saker. Om de tenkte godt eller om de tenkte dårlig, var ikke min sak, det var deres sak. Da dette verset ble levende for mitt indre øye, så ble jeg fri, jeg kom til hvile i Gud.
– Troen gir meg hvile
I fellesarealet møter vi Karete (59). Hun sitter sammen med en gruppe venner denne første kvelden, og de er samstemte i at forventningene til helgen er store.
– Når du spør om hva «hvile i Gud» betyr for meg, så tenker jeg på en strofe i en sang; «Troen alene oss fører til hvile», sier Karete.
Strofen er fra sang nummer 274 i sangboken Herrens Veier.
– Og det er akkurat slik jeg kjenner det, troen gir meg hvile. Min lengsel er å tro Guds ord akkurat som det står, aldri tvile, det vet jeg gir ro, hvile, glede og alt som er godt.
Karete har også en anbefaling til andre som ønsker å komme til hvile i Gud. Den har hun funnet i en bok hun har lest i nylig:
– Jeg vil anbefale å lese noe som er skrevet i Johan Oscar Smiths samlede skrifter. Det er noen utdrag fra vitnesbyrd av han fra 1934. Både versene han siterer, og ordene han sier der, har vært til stor trøst for meg.
På oppfordring fra Karete deler vi versene og utdragene hun viser til:
Vitnesbyrd av Johan Oscar Smith, oktober 1934
«Gjør ikke noe av tvang eller påtrykk, men gjør det som Ånden tvinger deg til, mot din vilje. Gjør de gjerninger som Gud virker i deg. Stå stille og støtt der Gud har satt deg, der skal du vokse. Ta deg i akt at du ikke synder. Hold alle hans bud – og ingen skal kunne rokke deg. Bare sky synden og hold budene, og det er ikke ende på hva Gud kan sette deg til.»
«Det er Ordet som gir oss hvile – når vi tror det. I dag, hvor du står og går, hvis du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte. Trærne står der de er plantet. Kommer en ut av hvilen, blir en ødelagt. Ha ditt sinn lite bitte grann ut av Kristus, så skal du se, du kommer ut av hvilen. Vil du ha hvile, så vær tilfreds med din skjebne. Når Ånden ikke virker i deg, så sett deg blankt ned og ti stille.»
«Vil du ha hvile, så tro Guds ord, smelt sammen med Ordet – lid – hvil i din ånd under hele prosessen. Foretar du deg noe utenom Guds virkninger, så er du utenom hvilen og du må øyeblikkelig trekke deg tilbake, trekke deg inn i ham, Kristus. I ham hviler du.»
«Hvorledes komme til Guds gjerninger? Vi skal være blikk stille, så virker han å ville og å utrette. Og de gjerninger kan ikke gjøres av noen andre. De gjerningene som skal bringe balanse i ditt liv, de kan kun du gjøre. De gjerninger som du skal gjøre, de er det skrevet om i ditt hjerte, i ditt sinn. Du skal hvile fra alle dine gjerninger og så skal du gjøre Guds gjerninger. Kan du finne dem – salig er du. Du er en selvstendig person i Kristus.»
(J.O.S. Oktober 1934)
Copyright Skjulte Skatters Forlag