Misjonsarbeid: Det er Afrikas tid

Misjonsfesten i pinsen sto i Afrikas tegn, og ble en gripende markering av enhet på tvers av kulturer og landegrenser. Etter dette finnes det knapt noen i BCC som ikke kjenner uttrykket Simunye - zulu for «Vi er ett».


Rundt 6.000 stevnedeltakere fikk med seg festen i storsalen på Oslofjord Convention Center lørdag kveld. Arrangementet var et samarbeid mellom lokalmenighetene i Horten og i Sør-Afrika, og belyste misjonsarbeidet på det afrikanske kontinentet under overskriften «Livet er menneskenes lys».

Opptakten til festen var en verdensomspennende kollekt til inntekt for misjonsarbeidet i Afrika, som hadde inspirert menigheter og trosfeller i alle verdensdeler. Før festen var resultatet på hele 49 millioner norske kroner, men tallet fortsatte å stige til over 50 millioner utover kvelden.

I festen fikk vi høre mer om misjonsarbeidet pengene går til. Arbeidet drives blant annet gjennom bygging av misjonssentre, menighetsbygging, kristent sosialt entreprenørskap, distribusjon av kristent medieinnhold og et flerkulturelt ungdomsprogram.

Lokalmenigheten i Horten var en av arrangørene for misjonfesten, og leverte flere gripende musikkinnslag. Foto: BCC

Misjonsarbeid og bærekraft

Vi fikk fortalt historien bak byggingen av et nytt misjonssenter i Yaounde, Kamerun i 2013, som ble starten på en ny tid. Mange unge i menigheten var på den tiden arbeidsledige, men gjennom dette prosjektet fikk de opplæring og trening i ulike håndverk og fagområder, som også ga dem helt nye arbeidsmuligheter til å forsørge seg selv på lang sikt. I tillegg fikk menighetene selv kompetanse og ressurspersoner til å drive sentrene videre, på en måte som var praktisk og økonomisk bærekraftig.

For at menighetene i Afrika skal kunne vokse og trives, trenger man steder å samles. Etter det vellykkede prosjektet i Kamerun ønsket flere av ildsjelene bak prosjektet å videreføre arbeidet etter lignende modell andre steder. De senere årene er det derfor blitt utviklet flere eiendommer og misjonssentre, blant annet i DR Kongo, Bafoussam i Kamerun og  Malawi.

På festen fikk seerne innblikk i misjonsarbeidet gjennom flere interessante temafilmer. Her kan du se en av dem:

– Man trenger ingen spesiell profil for å være misjonær

Etter prosjektet i Kamerun ble det opprettet et permanent ungdomsprogram i Sør-Afrika, for ungdom fra hele det afrikanske kontinentet. Nå ble misjonsgjerningen virkelig en del av menighetslivet i Vanderbijpark, forteller Tielman Slabbert, som er ansvarlig for arbeidet.

– Ungdommene på utvekslingsprogrammet kommer fra mange afrikanske land og kulturer. De blir en del av menigheten her, jobber sammen med oss, og tar del i alt som skjer; arbeidet for barn og ungdom, bibelundervisning, menighetssamlinger og ulike aktiviteter.

Da menigheten i Sør-Afrika skulle få det nye ungdomsprogrammet til å fungere, erfarte de selv at tidligere idéer om det å være en misjonær ikke strakk til.

– Vi ble satt på prøve, og opplevde at det som sto igjen, var det som Paulus skriver til Timoteus: «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Du kan også si «de som opplever deg». Der er de som gjør dette som er virkelige misjonærer.

– Man trenger ikke ha en spesiell profil for å være misjonær, man kan være rørlegger, snekker, kokk, eller regnskapsfører. Ungdommene får oppleve oss, de får oppleve hvordan evangeliet leves ut i praksis.  Da er det livet man lever som teller, sier Tielman Slabbert.

Tielman Slabbert fra Vanderbijlpark i Sør-Afrika, hvor mye av misjonsarbeidet drives ut fra. Foto: BCC

– Vi ser at året på ungdomsprogrammet gjør noe med de unge, de forandrer seg og blir selv grepet av evangeliet. Og det de har lært og erfart tar de med seg hjem, de bruker det, og det blir en positiv ånd og atmosfære som bringer liv rundt dem. 

Gjennom både praktisk og åndelig opplæring, og naturlig deltakelse i menighetslivet kan derfor ungdommene selv bli misjonærer, ved at de blir med å bygge menigheten videre på sine hjemsteder.

Simunye – vi er ett

Etter misjonsfesten var det mange som satt igjen med særlig en sangstrofe i minnet: «Simunye – vi er ett», som de afrikanske menighetene hadde inspirert trosfeller verden over med i ukene før festen.

William Goxo (på trommer) og flere tilreisende fra Afrika, leverte et sprudlende innslag som fikk stående applaus av salen. Se innslaget i filmen under. Foto: BCC

Nesten 50 deltakere fra fem ulike afrikanske land hadde reist for å delta på pinsestevnet, og flere av disse leverte en sprudlende live-versjon fra scenen. En av disse er William Goxo fra Sør-Afrika, som forteller at i tillegg til å bidra i en historisk kollekt fra menighetene i Afrika, har mange spart i lang tid for å kunne delta på stevnet.

– De har gitt sin tid, sine penger, energi og liv for denne saken, og det gjør det ekstra godt å få være her, sammen med likesinnede fra hele verden, sier han.

På tvers av nasjoner, kulturer og skillelinjer

Jesus har kalt oss til å være lemmer på hans legeme – et bibelsk bilde på Kristus og menigheten. Her blir vi ett, på tvers av nasjoner, kulturer og andre skillelinjer. På dette legemet trenger alle lemmene hverandre. Og når vi arbeider sammen og løfter i enhet, er det fantastisk hva vi kan utrette sammen.

Tielman Slabbert er begeistret for den enheten som har preget både innsamlingen og forberedelsene til festen.

– Når vi tenker på sangen Simunye, som betyr «vi er ett», og alt engasjementet som våre kjære venner fra hele verden har vist for misjonsarbeidet i Afrika, så opplever vi at menigheten er Kristi legeme og har det samme kall, det samme sinn og et felles mål. Jeg er utrolig takknemlig for at vi kan være med; fattig og rik, ung og gammel, på et likeverdig grunnlag og ut fra de forutsetninger hver enkelt har.