Påskehøytiden er for de kristne i ekstra grad en tid for ettertanke og åndelig fellesskap. Nattverden, som var et avskjedsmåltid mellom Jesus og hans disipler, er blitt et minnemåltid og markering av fellesskap i troen, som særlig i påsken avholdes i omtrent hele kristenheten.
Av: Harald Almås
I BCC praktiseres nattverden som et minne om Jesu siste måltid med disiplene. Dette gjennomføres i de lokale menighetene, i tiden før påsken hvert år.
Nattverden minner oss om sonofferet Jesus ga for menneskene, ved sitt liv og sin død på jorden. Døperen Johannes sa om Jesus til sine disipler: «Se der, Guds lam som bærer verdens synd».
Jesus levde i voksen alder under fattige kår sammen med sine tolv disipler. Hver påske dro han sammen med dem opp til Jerusalem for å feire høytid. Et av de ritualer som hørte med til feiringen var å slakte og ete påskelammet, med brød, reddiker (bitre urter) og sikkert også andre grønnsaker som tilbehør. I de fire evangeliene i Bibelen kan vi lese om hvordan Jesus og disiplene den siste påsken forberedte og gjennomførte dette.
Det gamle testamentes påske betyr utgang, og er en minnehøytid om israelittenes dramatiske utgang fra slavelivet i faraoenes Egypt. Dette var altså den påskehøytiden Jesus feiret fra han var liten gutt.
For kristne er jødenes patriark Josef, som ga sultne mennesker mat og reddet hele Egypt fra sultkatastrofe, et forbilde på Jesus Kristus, mens det slaktede lam og israelittenes utgang fra slaveriet i Egypt under Moses sin ledelse, et frempek om Jesus som verdens frelser ved at han tok syndeskylden på seg og sonet menneskehetens kollektive skyld på korset.
Alle de fire evangelister har skrevet om Jesu og disiplenes siste påskemåltid, men mens Matteus, Markus og Lukas skrev om hvordan Jesus forklarte og velsignet brødet og vinen, har Johannes skrevet gripende om Jesu tale om hvordan kristne skal tjene hverandre i ydmykhet, og om hans inderlige avskjedstale til sine disipler. I evangeliet etter Markus kan vi lese: «Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød. Han velsignet det og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket og gav dem, og de drakk alle av den. Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange.» (Markus evangelium 14:22-23)
Fortsatt er det disse handlingene som står sentralt under den kristne nattverden i dag. Forsamlingen bryter et brød, og deler det med hverandre. Nattverdsvinen sendes rundt og deles mellom de fremmøtte.
Hva betyr dette for oss kristne? Jo, nettopp at Jesus døde for våre synder og etterlot oss en vei å gå og et liv og leve. Det var et liv i takknemlighet, offer, lydighet og selvfornedrelse. Deltakelse i nattverden er også en bekjennelse av bestemmelsen om å praktisere Guds ord for å få del i det samme liv
Personlig opplever jeg både førtanke og ettertanke i forbindelse med nattverden, og det tror jeg de fleste kristne har felles. Når nattverdsamlingen er annonsert er det godt å kunne bruke litt tid på å tenke over hva som skal skje. Både før, under og etter nattverden vil takknemlighet og glede gjerne oppta våre tanker.
«Om følelser og situasjoner går opp og ned, om vi møter på gleder eller sykdom, savn og trengsler under livets omskiftelser, så kan vi finne hvile i at himmelen er åpen over våre liv»
Mens vi spiser brødet og drikker vinen opplever vi en egen fred og nærhet i samværet, både med tanke på Jesus som vår frelser og forløper, og fellesskapet med hverandre som kristne. Etterpå er det nok for mange naturlig å sende takkebønner opp til Gud for at vi får lov å kalles Guds barn. Det som i Bibelen kalles for å få barnekår hos Gud, og bevisstheten om dette, gir styrke i hverdagen. Om følelser og situasjoner går opp og ned, om vi møter på gleder eller sykdom, savn og trengsler under livets omskiftelser, så kan vi finne hvile i at himmelen er åpen over våre liv.