Gaver

Menighetens drift finansieres hovedsakelig ved gaver fra medlemmene og fra andre organisasjoner og selskaper. I tillegg mottar BCC tilskudd fra det offentlige etter lov om trossamfunn, men dette utgjør en mindre del av driftsinntektene.

Generelt

BCC opplever stor giverglede blant sine medlemmer, og gaver gis ut fra medlemmenes egen evne og ønske om å bidra i fellesskapet. Gaver og annen form for bidrag fra medlemmene gir imidlertid medlemmene ingen rettigheter av noen art.

I de tilfeller hvor medlemmer har inngått avtale om fast gavebidrag, skal det ikke purres ved manglende innbetaling.

Gaver til BCC skal registreres og innrapporteres til skattemyndighetene etter reglene om fradrag for gaver til frivillige organisasjoner i skattelovens § 6-50.

Forstander har et særlig ansvar for å følge med på at ingen medlemmer setter mål for eget bidrag og engasjement ut over det som er forsvarlig.

Lokalmenigheter – gaver til drift

Styret i lokalmenighetene skal hvert år vedta budsjett for kostnadene ved drift av lokalmenigheten, dette skal legges frem for årsmøtet til orientering. Budsjettet skal vise snittkostnad på driftsutgiftene per familie og medlem, slik at fellesskapet vet hva den gjennomsnittlige kostnaden utgjør.

Det anbefales at medlemmene i lokalmenigheten inngår avtaler om faste gavebidrag som dekker budsjettert driftskostnad. 

Styret skal, når årsregnskapet legges frem for årsmøtet, redegjøre for eventuelle avvik i forhold til budsjett.

BCC – Faste gavebidrag til misjonsarbeidet

For å styrke handlingsrommet og sikre kontinuitet for misjonsarbeidet har BCC utarbeidet et forslag til størrelse på medlemmenes bidrag til misjonsarbeidet (internt kalt «Davids søyle»). For tiden utgjør dette beløpet 1000 NOK pr måned for ektepar og enslige i alder 23 – 65 år, for aldersgruppen over 65 år er beløpet 500 NOK.

Lokalmenigheten sitt bidrag til BCC tar høyde for at det er medlemmer som av ulike grunner ikke har mulighet eller ønske om å bidra.

Lokalmenigheter – gaver til fond for fremtidige fasiliteter

Ved sterk medlemsvekst i lokalmenighetene er det behov for langsiktig planlegging og styring som sikrer finansiering av fremtidige fasiliteter. Mange medlemmer har signalisert at de i løpet av en lengere tidsperiode vil være med å bidra med betydelige beløp til dette formålet. For å kunne forvalte og disponere disse bidragene best mulig, bør lokalmenighetene oppfordre til at disse setter opp bidragsplaner slik at det er mulig å ha oversikt over forventet likviditet og kapital.

Internt er det krav om minst 50 % egenkapital i lokalmenigheten før slike prosjektet kan startes opp.

Styret for lokalmenigheten må samle resultatet av medlemmenes bidragsplaner, og basere finansieringsplan for utbygging på disse. I denne sammenheng kan det være ryddig at giver bekrefter ved en frivillighetserklæring at dette er gaver vedkommende ønsker å yte til fellesskapet.

Kollekter

I forbindelse med arrangementer i lokalmenighetene og sentralt i BCC, kan medlemmene også gi gaver ved kollekt innsamling. Kollekt gis som en anonym gave, men medlemmer som ønsker skattefradrag for sine gaver må benytte Quick-kollekt.

Retningslinjer for Skatte- og avgiftsforhold i lokalmenigheter

BCC og lokalmenighetene forholder seg til norsk skatte- og avgiftslovgivning. Det gjelder spesielle regler for ideelle organisasjoner, slik som BCC. I den forbindelse er det utformet retningslinjer som hjelper BCC og lokalmenigheter å sikre en forsvarlig og lovlig struktur for menighetens eiendeler og aktiviteter.

Nedenfor følger retningslinjer som alle norske lokalmenigheter tilknyttet Brunstad Christian Church (BCC) skal forholde seg til.

Lokalmenighetenes skatterettslige posisjon

Norske lokalmenigheter som er tilknyttet BCC er organisert som selvstendige foreninger. En forening er et skattesubjekt med alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2-2 (1) bokstav h. Lokalmenigheter tilknyttet BCC har imidlertid ikke erverv til formål, og er derfor fritatt for inntekts- og formueskatt etter skatteloven § 2-32 (1). Driver imidlertid foreningen økonomisk virksomhet utenom sitt ideelle formål, herunder bortleie av fast eiendom, er denne virksomheten skattepliktig. Ettersom lokalmenigheter er allmennyttige organisasjoner trer slik skatteplikt inn når omsetningen av den økonomiske virksomheten overstiger NOK 140 000, jf. § 2-32 (3). Utleie av fast eiendom til organisasjoner med tilsvarende formål anses som utgangspunktet å være en del av foreningens ideelle formål.

Vilkåret om ikke å ha «erverv til formål» er utviklet gjennom teori og rettspraksis. En grensedragning går blant annet mellom å realisere og finansiere foreningens formål, hvorav det første er fritatt fra beskatning og det siste inngår i beløpsgrensen. Videre er det i rettspraksis lagt til grunn at vurderingen av foreningens skatteplikt påvirkes av virksomhet i datterselskaper.

Virksomhet som kan drives eller eies av lokalmenigheter

Nedenfor følger en oversikt over virksomheter som kan drives eller eies av lokalmenigheter.

Utleie av fast eiendom

Fast eiendom som er tilknyttet og i bruk av lokalmenigheten kan leies ut direkte fra foreningen til organisasjoner/personer som ikke deler foreningens formål. Dette gjelder også utleie som inneholder servering og lignende. Omsetning på slik utleie vil være skattepliktig hvis lokalmenigheten overstiger terskelen på NOK 140 000.

Lokalmenigheter kan også eie fast eiendom tilknyttet BCC i heleide datterselskaper når eiendommen også leies ut til leietakere som ikke er tilknyttet BCC. Det samme gjelder også utleie av driftsmidler. Dette vil sikre en mer ryddig behandling av utleien for skatte-, avgifts- og regnskapsformål. Utleie av slik fast eiendom vil være skattepliktig.

Utleie av mannskap

Inntektsbringende dugnadsarbeid kan gjennomføres i form av utleie av mannskap når lokalmenigheten ikke har resultatansvar. Det anbefales at slik utleie skjer gjennom et heleid datterselskap av foreningen for å oppnå et mer ryddig og naturlig skille mellom økonomisk virksomhet og den ideelle aktiviteten i lokalmenigheten. Utleie av mannskap i eget aksjeselskap vil være skattepliktig.

Vanlige virksomheter som lokalmenigheter vil kunne leie ut mannskap til er blant annet:

• Flyttejobber
• Varetellinger
• Sjauejobber
• Hjelpemannskap uten spesielle kompetansekrav, f.eks. anleggsgartnerarbeid, ryddeoppgaver etc.
• Arrangementsvirksomhet, herunder servering, dekking etc.
• Vaktpersonell til idrettsarrangementer

Virksomhet som ikke bør drives eller eies av lokalmenigheter

Nedenfor følger en oversikt over virksomheter som ikke bør drives eller eies av lokalmenigheter.

Utvikling av fast eiendom

Lokalmenigheter skal som utgangspunkt ikke drive eller eie selskaper som driver virksomhet ved utvikling, bygging, utleie eller salg av fast eiendom med unntak av for de tilfeller som nevnt ovenfor. Imdlertid vil investering i fast eiendom som har karakter av å være passiv kapitalforvaltning kunne tillates etter en nærmere vurdering.

Tjenester

Som nevnt ovenfor kan lokalmenigheter leie ut mannskap til en rekke ulike virksomheter. Lokalmenigheter skal imidlertid ikke levere (eller eie selskaper som leverer) følgende tjenester, spesielt der disse leveres med resultatansvar:

• håndverkertjenester
• renholdstjenester
• flyttetjenester
• tjenester som påfører uforholdsmessige konsekvenser for lokalt næringsliv
• tjenester underlagt særskilt regulering eller spesielle kompetansekrav
• andre tjenester eller leveranser med særlig resultatansvar, garantiansvar eller som på annen måte kan medføre omfattende forpliktelser

Salg av varer

Videre skal ikke lokalmenigheter drive med salg eller formidling av produkter, også der salg ikke skjer i lokalmenighetens navn eller regning og risiko. Unntak gjelder imidlertid for produkter som har en naturlig sammenheng med foreningen, slik som menighetslitteratur, eller produkter som selges i forbindelse med tradisjonelle dugnadsarenaer slik som loppemarked, basar e.l.

Annet

Lokalmenigheter bør ikke eie aksjeposter eller enkeltandeler i selskaper hvor øvrige aksjer / andeler eies av privatpersoner eller privateide selskaper. Aksjeposter eller andeler i selskaper hvor øvrige aksjer / andeler er eid av andre lokalmenigheter skal vurderes særskilt og uavhengig rådgiver bør konsulteres for å forstå skatte- og avgiftsmessige konsekvenser.

Ligningsmessige forhold

Alle lokalmenigheter med omsetning fra økonomisk virksomhet som overstiger terskelgrensen på NOK 140 000, eller som er skattepliktig etter andre bestemmelser i skatteloven, skal levere selvangivelse i tråd med ligningsloven. Videre leveres det selvangivelse for alle datterselskaper eid av lokalmenigheten.

Lokalmenigheten skal sørge for interne rutiner som sikrer rettidig overholdelse av disse pliktene samt en ryddig kommunikasjon med skatte- og avgiftsmyndigheter.

Transaksjoner med nærstående selskaper og medlemmer

Alle transaksjoner mellom foreningen og dets datterselskaper eller andre nærstående skal skje på markedsmessige vilkår (armlengdeprinsippet). Det skal alltid inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne alle slike avtaler.

Vanlige forretningsmessige transaksjoner mellom foreningen eller dets datterselskaper og medlemmer eller selskaper eid av foreningens medlemmer skal skje på markedsmessige vilkår. Det skal inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne slike avtaler.

Arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk

En skattefri organisasjon har i utgangspunktet samme plikter som andre arbeidsgivere. Organisasjonen skal foreta og innbetale forskuddstrekk, og betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger både fra skattefri og skattepliktig virksomhet som organisasjonen måtte drive. Det er imidlertid særskilte beløpsgrenser som forenkler innberetningen. Disse finnes i Skatteetatens brosjyre for frivillige og ideelle organisasjoner (gå til brosjyre) som lokalmenighetene skal forholde seg til.

Merverdiavgift

I forhold til merverdiavgift har lokalmenighetene ingen særstilling som avgifts-subjekt, med unntak av den særskilte beløpsgrensen på NOK 140 000 per tolvmånedersperiode. Lokalmenighetene må følge merverdiavgiftslovgivningen og retningslinjene i Skatteetatens brosjyre for merverdiavgift for frivillige organisasjoner (gå til brosjyre).

Undergrupper

Lokalmenigheten kan være organisert i undergrupper. Dersom lokalmenigheten er organisert slik må det søkes om godkjenning fra skattekontoret før gruppen har sin egen beløpsgrense på 140 000 kr i forhold til skatte- og merverdiavgiftsloven.

Kravene til å bli godkjent fremgår av Skatteetaten sin brosjyre:

• gruppen fører egne regnskaper
• gruppen har eget styre
• gruppen avholder eget årsmøte

Det stilles ikke krav om at gruppens årsmøte må avholdes på en annen dag enn årsmøtet i lokalmenigheten.

Alle inntekter i undergruppen skal brukes i gruppen sin egen virksomhet og disponeres av styret innen formålet for gruppen.

Mellomregninger mellom undergruppene og til hovedorganisasjonen skal unngås.

Dersom undergruppen skal dekke felleskostnader som påløper i lokalmenigheten må det inngås en avtale om fordeling av felleskostnader.

Retningslinjer for dugnad

Dugnad står meget sterkt i BCC og lokalmenighetene er foreninger der aktiviteten i stor grad er bygd på frivillig innsats fra medlemmene. Det aller meste av dugnadsinnsatsen gjennomføres på våre egne arrangementer, konferanser, i barne- og ungdomsarbeid og annet omsorgsarbeid i menigheten.

BCC har lang og god tradisjon med stort engasjement hos medlemmene, og en meget høy andel av medlemmene er aktive i menighetslivet. Det er derfor behov for betydelig mer midler enn det som mottas i offentlig støtte og pengegaver fra medlemmene for å sørge for tilfredsstillende fasiliteter og tilbud for medlemmene.

Retningslinjer for inntektsbringende dugnad

Inntektsbringende dugnad er en mulighet lokalmenighetene har for å finansiere virksomheten på. Slik dugnad skal gjennomføres etter retningslinjene angitt nedenfor.

Retningslinjene skal også følges dersom dugnaden ytes i selskaper eid av BCC eller lokalmenigheter.

Generelt

Dugnad er frivillig arbeid utført for et fellesskap, ikke et arbeidsforhold der en mottar ordinær lønn for innsatsen. All dugnadsinnsats i BCC og lokalmenighetene er knyttet opp til det samfunnsnyttige formålet i foreningen.

Oppdragene gjennomføres i kortere tidsperiode, og dugnadsinnsatsen benyttes i arbeidsintensive perioder. Det er imidlertid ingen arbeidsplikt for medlemmene.

Dugnad skal gjennomføres i samsvar med retningslinjene for skatte- og avgiftsforhold i lokalmenigheten. I tillegg skal følgende retningslinjer følges:

• Ved bidrag under dugnad opparbeider ingen av deltakerne seg rettigheter som følge av dugnadsinnsatsen. All inntjening som følge av dugnadsinnsatsen tilfaller fellesskapet, og disponeres av styret for organisasjonen der arbeidet er utført.
• Det er ikke adgang til ha inntektsbringende dugnad i form av at enkeltpersoner utfører arbeid i egen virksomhet. Slikt arbeid skal alltid skje for medlemmets egen regning og risiko og økonomisk bidrag må i så fall gjøres ved å gi pengegave i ettertid.
• Dugnad kan utføres på områder som det er allment akseptert å utføre dugnadsjobber på. I markeder med konkurranse skal en påse at dugnadsarbeidet ikke påfører uforholdsmessige konsekvenser for markedet.
• Dugnad kan ikke gjennomføres på arbeid som krever autorisasjon, har ansvarsrett mm. Det kan likevel gjennomføres dugnadsjobber med enklere hjelpefunksjoner på slike arbeider dersom det er under ledelse av en ansvarlig leder.

Lokalmenigheten må følge Skatteetatens retningslinjer for skatt og avgift ved fakturering for utført dugnadsarbeid. Disse fremgår i brosjyrer med rettledning om egne beløpsgrenser for frivillige organisasjoner:

Styret i organisasjonen har ansvaret for at alle formaliteter oppfylles.

Identifikasjon

Innenfor områder hvor det kreves ID-kort for opphold på arbeidsplasser skal den enkelte som yter dugnadsinnsats identifisere seg med en frivillighetserklæring. I frivillighetserklæring skal formålet og bakgrunnen for dugnadsinnsatsen fremgå.

Denne erklæringen skal brukes som dokumentasjon for opphold på arbeidsplasser hvor det er krav til legitimasjon og må derfor inneholde nødvendige opplysninger som normalt kreves for ID kort.

Ordningen kan med fordel også benyttes på alle områder hvor det arbeides dugnad.

Transaksjoner med nærstående selskaper eller medlemmer

Alle transaksjoner mellom foreningen og dets datterselskaper eller andre nærstående skal skje på markedsmessige vilkår (armlengdeprinsippet). Det skal alltid inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne alle slike avtaler.

Vanlige forretningsmessige transaksjoner mellom foreningen eller dets datterselskaper og medlemmer eller selskaper eid av foreningens medlemmer, skal skje på markedsmessige vilkår. Det skal inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne slike avtaler.

HMS

Organisasjonen de frivillige utfører dugnad på vegne av, har et ansvar for helse, miljø og sikkerhet for de frivillige. Medlemmer som yter frivillig arbeid er imidlertid ikke ”arbeidstakere” i relasjon til de alminnelige bestemmelsene i arbeidsvernlovgivningen.  HMS-ansvaret gjelder i første rekke i forhold til å sikre at de frivillige har et forsvarlig arbeidsmiljø, og i forhold til skader eller ulykker som oppstår ved de frivilliges utførelse av dugnad for virksomheten:

• Organisasjonen vil ha ansvar for å forebygge ulykker blant de frivillige i samsvar med arbeidsmiljølovens kapittel 2.
• Organisasjonen vil være ansvarlige for å kartlegge arbeidsoperasjoner, vurdere risiko ved arbeidsoperasjonen og gjennomføre eventuelle, nødvendige sikkerhetstiltak.
• Organisasjonen må særlig vurdere om arbeidstiden for de frivillige er slik at den ivaretar sikkerhetshensynene på en tilfredsstillende måte.
• Organisasjonen er ansvarlig for å vurdere hvilken opplæring som er nødvendig å gi de frivillige for å sette dem i stand til å gjennomføre oppdragene, for eksempel i form av opplæring i bruk av verneutstyr. Organisasjonen vil da også være ansvarlig for å få gjennomføre de nødvendige tiltakene.
• Organisasjonen må ta særlig hensyn til ovennevnte når unge under 18 år ønsker å bidra med frivillig innsats. Organisasjonen må sørge for at innsatsen ikke påvirker barns sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte. Den skal heller ikke gå utover deres skolegang.
• Organisasjonen vil etter omstendighetene være ansvarlig som en arbeidsgiver for skader eller ulykker som rammer de frivillige.
• Organisasjonen vil etter omstendighetene være ansvarlig som en arbeidsgiver for skader eller ulykker som forårsakes av de frivillige under utførelsen av deres dugnadsarbeid.

Forsikring

Organisasjonen må sørge for å tegne tilfredsstillende skade- og ansvarsforsikring for samtlige av de frivillige som utfører oppdrag for organisasjonen.

Medlemmene som yter frivillig innsats skal være informert om hvilken skade- og ansvarsforsikring som er tegnet for dugnaden.