BCC er en forening som uten erverv til formål er fritatt fra formues- og inntektsskatt på sin menighetsvirksomhet etter skatteloven § 2-32 (1). Videre er BCC en ideell og allmennyttig organisasjon fritatt for skatteplikt på økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom, ved omsetning under NOK 140 000, se sktl. § 2-32 (2). Det samme gjelder norske lokalmenigheter tilknyttet BCC.
BCC er forhåndsgodkjent av Skatteetaten som tros- og livssynssamfunn hvor givere kan få inntektsfradrag for gaver, jamfør blant annet sktl. § 6-50 med tilhørende forskrift. Inntektsfradraget gjelder gaver opp til NOK 50 000 (2019), se sktl. § 6-50 (5).
BCC er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2 (1) nr. 9 og revisjonspliktig etter revisorloven § 2-1 (1). BCCs revisor er Pricewaterhousecoopers AS i Oslo.
BCC er ratet av Bisnode, Dun & Bradstreet, til beste kredittverdighet.
BCC eier selskapene Brunstadshop AS, som produserer og selger litteratur, video og musikk tilknyttet BCCs formål, og BCC Event AS, som eier og leier ut teknisk mannskap og lyd-, lys- og bildeutstyr.
Videre har BCC gjennom mange år mottatt store gaver fra lokalmenigheter og medlemmer, og skal sikre god forvaltning av disse midlene for fremtiden. Styret er ansvarlig for å ivareta disse planene i henhold til virksomhetens formål, og det er her fokusert på tre hovedområder; Strategi/budsjett/økonomirapportering, compliance, og kommunikasjon.
BCC opprettet i 2002 Brunstadstiftelsen, som ivaretar eierskap og drift av eiendommer som tidligere var i foreningens eie. Brunstadstiftelsen forvalter store verdier i eiendomsmasse både på Brunstad, ellers i Norge og i utlandet og det er etablert flere aksjeselskaper under Brunstadstiftelsen.
Nedenfor gis et overordnet innblikk i retningslinjene for BCC og tilknyttende lokalmenigheter i Norge.
God regnskapsførsel er et fokusområde for Brunstad Christian Church (BCC), og er et viktig element i en forsvarlig forvaltning av medlemmenes bidrag til virksomheten. Regnskap gir også grunnlag for å vurdere BCC og lokalmenighetens økonomiske stilling.
BCC er en forening registrert i enhetsregisteret, og som er regnskapspliktig for sin virksomhet etter regnskapslovens § 1-2 første ledd nr. 9. BCC har eiendeler med verdi over 20 mill NOK og gjennomsnittlig antall ansatte utgjør mer enn 20 årsverk.
Foreningens regnskap føres etter regnskapsloven, bokføringsloven og etter prinsippene i Norsk Regnskapsstandard.
BCC er revisjonspliktig etter revisorlovens § 2-1, og får sitt regnskap revidert av revisjonsselskapet PWC i Oslo.
Norske lokalmenigheter med tilknytning til BCC er også foreninger registrert i enhetsregisteret. Det er foreningene med eiendeler med balanseverdi over 20 mill NOK, eller hvor gjennomsnittlig antall ansatte utgjør mer enn 20 årsverk, som er regnskapspliktige etter loven. Ulønnet frivillig arbeid inngår ikke i beregningen av antall årsverk.
Ingen av BCCs lokalmenigheter har ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk, og noen få av lokalmenighetene har eiendeler med verdi under 20 mill NOK. BCC har i sine standardvedtekter likevel lagt til grunn at regnskapet skal føres etter regnskapslovens bestemmelser, så langt de er anvendelige.
Der lokalmenigheten ikke er revisjonspliktig, og derfor ikke har valgt revisor, fastsetter vedtektene krav om at regnskapene skal gjennomgås av en kontrollkomité. Kontrollkomitéen skal oppnevnes av skal bestå av tre personer, hvorav minst en bør være regnskapskyndig.
Kontrollkomitéen skal bekrefte årsregnskapet.
I tillegg til årsregnskap kan det utarbeides prosjekt/delregnskaper for særskilt formål.
BCC arrangerer mange konferanser som ledd i realiseringen av foreningens formål. BCC har ved disse konferansene ikke som formål å drive økonomisk virksomhet. Deltageravgiftene beregnes årlig å dekke selvkost for arrangementene.
Det føres eget prosjektregnskap over inntekter og kostnader med disse arrangementene.
Dersom det oppstår overdekning eller underdekning av kostnadene enkelte år, overføres dette til prosjektregnskapet for konferansene påfølgende år.
BCC mottar tilskudd fra stat og kommune for sine norske medlemmer. Forskrift om tilskudd til livssynssamfunn § 2 sier at det skal føres eget regnskap over bruken av midlene, som attesteres av revisor. Vår bruk av midlene fremgår av årsregnskapet og attesteres gjennom revisjonsberetningen.
BCC er forhåndsgodkjent av skatteetaten som frivillig organisasjon der giver får skattefradrag for gaver inntil 50 000 kr (2019).
Disse gavene inngår som en del av BCC sitt årsregnskap og revideres av vår revisor som en del av ordinær revisjon. Det kreves ingen særskilt attestasjon på dette fra revisor.
BCC sitt årsregnskap er grunnlag for søknad om momskompensasjon. BCC har hittil søkt om kompensasjon etter forenklet modell (kapittel 2 i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner) som bygger på kostnader i revidert regnskap, med fradrag for poster som faller utenfor ordningen. Søknaden dokumenteres ved årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. I tillegg attesterer BCC sin revisor på søknaden.
BCCs lokalmenigheter leverer søknad om momskompensasjon via BCC, som er sentralledd i søknaden. Dersom lokalmenigheten har mer enn 5 mill NOK i driftskostnader, skal det avgis egen revisorattestasjon for lokalmenigheten sin søknad.
Regnskapsmateriale skal oppbevares i 5 år for BCC og lokalmenigheter som har regnskapsplikt og følger bokføringsloven, se bokføringslovens § 13 annet ledd.
Lokalmenigheter som ikke er regnskapspliktige må oppbevare regnskapsmateriale i 3 år, etter reglene for oppbevaring i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner § 25.
Styret for BCC legger frem årsregnskapet for representantskapet i foreningen innen utgangen av juli påfølgende år.
Styret for lokalmenighetene skal legge frem årsregnskapet for årsmøtet i foreningen innen utgangen av juni påfølgende år.
Menighetens drift finansieres hovedsakelig ved gaver fra medlemmene og fra andre organisasjoner og selskaper. I tillegg mottar BCC tilskudd fra det offentlige etter lov om trossamfunn, men dette utgjør en mindre del av driftsinntektene.
BCC opplever stor giverglede blant sine medlemmer, og gaver gis ut fra medlemmenes egen evne og ønske om å bidra i fellesskapet. Gaver og annen form for bidrag fra medlemmene gir imidlertid medlemmene ingen rettigheter av noen art.
I de tilfeller hvor medlemmer har inngått avtale om fast gavebidrag, skal det ikke purres ved manglende innbetaling.
Gaver til BCC skal registreres og innrapporteres til skattemyndighetene etter reglene om fradrag for gaver til frivillige organisasjoner i skattelovens § 6-50.
Forstander har et særlig ansvar for å følge med på at ingen medlemmer setter mål for eget bidrag og engasjement ut over det som er forsvarlig.
Styret i lokalmenighetene skal hvert år vedta budsjett for kostnadene ved drift av lokalmenigheten, dette skal legges frem for årsmøtet til orientering. Budsjettet skal vise snittkostnad på driftsutgiftene per familie og medlem, slik at fellesskapet vet hva den gjennomsnittlige kostnaden utgjør.
Det anbefales at medlemmene i lokalmenigheten inngår avtaler om faste gavebidrag som dekker budsjettert driftskostnad.
Styret skal, når årsregnskapet legges frem for årsmøtet, redegjøre for eventuelle avvik i forhold til budsjett.
For å styrke handlingsrommet og sikre kontinuitet for misjonsarbeidet har BCC utarbeidet et forslag til størrelse på medlemmenes bidrag til misjonsarbeidet (internt kalt «Davids søyle»). For tiden utgjør dette beløpet 1000 NOK pr måned for ektepar og enslige i alder 23 – 65 år, for aldersgruppen over 65 år er beløpet 500 NOK.
Lokalmenigheten sitt bidrag til BCC tar høyde for at det er medlemmer som av ulike grunner ikke har mulighet eller ønske om å bidra.
Ved sterk medlemsvekst i lokalmenighetene er det behov for langsiktig planlegging og styring som sikrer finansiering av fremtidige fasiliteter. Mange medlemmer har signalisert at de i løpet av en lengere tidsperiode vil være med å bidra med betydelige beløp til dette formålet. For å kunne forvalte og disponere disse bidragene best mulig, bør lokalmenighetene oppfordre til at medlemmer over 18 år setter opp bidragsplaner slik at det er mulig å ha oversikt over forventet likviditet og kapital.
Internt er det krav om minst 50 % egenkapital i lokalmenigheten før slike prosjektet kan startes opp.
Styret for lokalmenigheten må samle resultatet av medlemmenes bidragsplaner, og basere finansieringsplan for utbygging på disse. I denne sammenheng kan det være ryddig at giver bekrefter ved en frivillighetserklæring at dette er gaver vedkommende ønsker å yte til fellesskapet.
I forbindelse med arrangementer i lokalmenighetene og sentralt i BCC, kan medlemmene også gi gaver ved kollekt innsamling. Kollekt gis som en anonym gave, men medlemmer som ønsker skattefradrag for sine gaver må benytte Quick-kollekt.
BCC og lokalmenighetene forholder seg til norsk skatte- og avgiftslovgivning. Det gjelder spesielle regler for ideelle organisasjoner, slik som BCC. I den forbindelse er det utformet retningslinjer som hjelper BCC og lokalmenigheter å sikre en forsvarlig og lovlig struktur for menighetens eiendeler og aktiviteter.
Nedenfor følger retningslinjer som alle norske lokalmenigheter tilknyttet Brunstad Christian Church (BCC) skal forholde seg til.
Norske lokalmenigheter som er tilknyttet BCC er organisert som selvstendige foreninger. En forening er et skattesubjekt med alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2-2 (1) bokstav h. Lokalmenigheter tilknyttet BCC har imidlertid ikke erverv til formål, og er derfor fritatt for inntekts- og formueskatt etter skatteloven § 2-32 (1). Driver imidlertid foreningen økonomisk virksomhet utenom sitt ideelle formål, herunder bortleie av fast eiendom, er denne virksomheten skattepliktig. Ettersom lokalmenigheter er allmennyttige organisasjoner trer slik skatteplikt inn når omsetningen av den økonomiske virksomheten overstiger NOK 140 000, jf. § 2-32 (3). Utleie av fast eiendom til organisasjoner med tilsvarende formål anses som utgangspunktet å være en del av foreningens ideelle formål.
Vilkåret om ikke å ha «erverv til formål» er utviklet gjennom teori og rettspraksis. En grensedragning går blant annet mellom å realisere og finansiere foreningens formål, hvorav det første er fritatt fra beskatning og det siste inngår i beløpsgrensen. Videre er det i rettspraksis lagt til grunn at vurderingen av foreningens skatteplikt påvirkes av virksomhet i datterselskaper.
Nedenfor følger en oversikt over virksomheter som kan drives eller eies av lokalmenigheter.
Utleie av fast eiendom
Fast eiendom som er tilknyttet og i bruk av lokalmenigheten kan leies ut direkte fra foreningen til organisasjoner/personer som ikke deler foreningens formål. Dette gjelder også utleie som inneholder servering og lignende. Omsetning på slik utleie vil være skattepliktig hvis lokalmenigheten overstiger terskelen på NOK 140 000.
Lokalmenigheter kan også eie fast eiendom tilknyttet BCC i heleide datterselskaper når eiendommen også leies ut til leietakere som ikke er tilknyttet BCC. Det samme gjelder også utleie av driftsmidler. Dette vil sikre en mer ryddig behandling av utleien for skatte-, avgifts- og regnskapsformål. Utleie av slik fast eiendom vil være skattepliktig.
Utleie av mannskap
Inntektsbringende dugnadsarbeid kan gjennomføres i form av utleie av mannskap når lokalmenigheten ikke har resultatansvar. Det anbefales at slik utleie skjer gjennom et heleid datterselskap av foreningen for å oppnå et mer ryddig og naturlig skille mellom økonomisk virksomhet og den ideelle aktiviteten i lokalmenigheten. Utleie av mannskap i eget aksjeselskap vil være skattepliktig.
Vanlige virksomheter som lokalmenigheter vil kunne leie ut mannskap til er blant annet:
Nedenfor følger en oversikt over virksomheter som ikke bør drives eller eies av lokalmenigheter.
Utvikling av fast eiendom
Lokalmenigheter skal som utgangspunkt ikke drive eller eie selskaper som driver virksomhet ved utvikling, bygging, utleie eller salg av fast eiendom med unntak av for de tilfeller som nevnt ovenfor. Imdlertid vil investering i fast eiendom som har karakter av å være passiv kapitalforvaltning kunne tillates etter en nærmere vurdering.
Som nevnt ovenfor kan lokalmenigheter leie ut mannskap til en rekke ulike virksomheter. Lokalmenigheter skal imidlertid ikke levere (eller eie selskaper som leverer) følgende tjenester, spesielt der disse leveres med resultatansvar:
Videre skal ikke lokalmenigheter drive med salg eller formidling av produkter, også der salg ikke skjer i lokalmenighetens navn eller regning og risiko. Unntak gjelder imidlertid for produkter som har en naturlig sammenheng med foreningen, slik som menighetslitteratur, eller produkter som selges i forbindelse med tradisjonelle dugnadsarenaer slik som loppemarked, basar e.l.
Lokalmenigheter bør ikke eie aksjeposter eller enkeltandeler i selskaper hvor øvrige aksjer / andeler eies av privatpersoner eller privateide selskaper. Aksjeposter eller andeler i selskaper hvor øvrige aksjer / andeler er eid av andre lokalmenigheter skal vurderes særskilt og uavhengig rådgiver bør konsulteres for å forstå skatte- og avgiftsmessige konsekvenser.
Alle lokalmenigheter med omsetning fra økonomisk virksomhet som overstiger terskelgrensen på NOK 140 000, eller som er skattepliktig etter andre bestemmelser i skatteloven, skal levere selvangivelse i tråd med ligningsloven. Videre leveres det selvangivelse for alle datterselskaper eid av lokalmenigheten.
Lokalmenigheten skal sørge for interne rutiner som sikrer rettidig overholdelse av disse pliktene samt en ryddig kommunikasjon med skatte- og avgiftsmyndigheter.
Alle transaksjoner mellom foreningen og dets datterselskaper eller andre nærstående skal skje på markedsmessige vilkår (armlengdeprinsippet). Det skal alltid inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne alle slike avtaler.
Vanlige forretningsmessige transaksjoner mellom foreningen eller dets datterselskaper og medlemmer eller selskaper eid av foreningens medlemmer skal skje på markedsmessige vilkår. Det skal inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne slike avtaler.
En skattefri organisasjon har i utgangspunktet samme plikter som andre arbeidsgivere. Organisasjonen skal foreta og innbetale forskuddstrekk, og betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger både fra skattefri og skattepliktig virksomhet som organisasjonen måtte drive. Det er imidlertid særskilte beløpsgrenser som forenkler innberetningen. Disse finnes i Skatteetatens brosjyre for frivillige og ideelle organisasjoner (gå til brosjyre) som lokalmenighetene skal forholde seg til.
I forhold til merverdiavgift har lokalmenighetene ingen særstilling som avgifts-subjekt, med unntak av den særskilte beløpsgrensen på NOK 140 000 per tolvmånedersperiode. Lokalmenighetene må følge merverdiavgiftslovgivningen og retningslinjene i Skatteetatens brosjyre for merverdiavgift for frivillige organisasjoner (gå til brosjyre).
Lokalmenigheten kan være organisert i undergrupper. Dersom lokalmenigheten er organisert slik må det søkes om godkjenning fra skattekontoret før gruppen har sin egen beløpsgrense på 140 000 kr i forhold til skatte- og merverdiavgiftsloven.
Kravene til å bli godkjent fremgår av Skatteetaten sin brosjyre:
Det stilles ikke krav om at gruppens årsmøte må avholdes på en annen dag enn årsmøtet i lokalmenigheten.
Alle inntekter i undergruppen skal brukes i gruppen sin egen virksomhet og disponeres av styret innen formålet for gruppen.
Mellomregninger mellom undergruppene og til hovedorganisasjonen skal unngås.
Dersom undergruppen skal dekke felleskostnader som påløper i lokalmenigheten må det inngås en avtale om fordeling av felleskostnader.
Dugnad står meget sterkt i BCC og lokalmenighetene er foreninger der aktiviteten i stor grad er bygd på frivillig innsats fra medlemmene. Det aller meste av dugnadsinnsatsen gjennomføres på våre egne arrangementer, konferanser, i barne- og ungdomsarbeid og annet omsorgsarbeid i menigheten.
BCC har lang og god tradisjon med stort engasjement hos medlemmene, og en meget høy andel av medlemmene er aktive i menighetslivet. Det er derfor behov for betydelig mer midler enn det som mottas i offentlig støtte og pengegaver fra medlemmene for å sørge for tilfredsstillende fasiliteter og tilbud for medlemmene.
Inntektsbringende dugnad er en mulighet lokalmenighetene har for å finansiere virksomheten på. Slik dugnad skal gjennomføres etter retningslinjene angitt nedenfor.
Retningslinjene skal også følges dersom dugnaden ytes i selskaper eid av BCC eller lokalmenigheter.
Dugnad er frivillig arbeid utført for et fellesskap, ikke et arbeidsforhold der en mottar ordinær lønn for innsatsen. All dugnadsinnsats i BCC og lokalmenighetene er knyttet opp til det samfunnsnyttige formålet i foreningen.
Oppdragene gjennomføres i kortere tidsperiode, og dugnadsinnsatsen benyttes i arbeidsintensive perioder. Det er imidlertid ingen arbeidsplikt for medlemmene.
Dugnad skal gjennomføres i samsvar med retningslinjene for skatte- og avgiftsforhold i lokalmenigheten. I tillegg skal følgende retningslinjer følges:
Lokalmenigheten må følge Skatteetatens retningslinjer for skatt og avgift ved fakturering for utført dugnadsarbeid. Disse fremgår i brosjyrer med rettledning om egne beløpsgrenser for frivillige organisasjoner:
Merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner Skatt for frivillige og idelle organisasjonerStyret i organisasjonen har ansvaret for at alle formaliteter oppfylles.
Innenfor områder hvor det kreves ID-kort for opphold på arbeidsplasser skal den enkelte som yter dugnadsinnsats identifisere seg med en frivillighetserklæring. I frivillighetserklæring skal formålet og bakgrunnen for dugnadsinnsatsen fremgå.
Denne erklæringen skal brukes som dokumentasjon for opphold på arbeidsplasser hvor det er krav til legitimasjon og må derfor inneholde nødvendige opplysninger som normalt kreves for ID kort.
Ordningen kan med fordel også benyttes på alle områder hvor det arbeides dugnad.
Alle transaksjoner mellom foreningen og dets datterselskaper eller andre nærstående skal skje på markedsmessige vilkår (armlengdeprinsippet). Det skal alltid inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne alle slike avtaler.
Vanlige forretningsmessige transaksjoner mellom foreningen eller dets datterselskaper og medlemmer eller selskaper eid av foreningens medlemmer, skal skje på markedsmessige vilkår. Det skal inngås skriftlige avtaler ved transaksjoner av betydning. Styret må godkjenne slike avtaler.
Organisasjonen de frivillige utfører dugnad på vegne av, har et ansvar for helse, miljø og sikkerhet for de frivillige. Medlemmer som yter frivillig arbeid er imidlertid ikke ”arbeidstakere” i relasjon til de alminnelige bestemmelsene i arbeidsvernlovgivningen. HMS-ansvaret gjelder i første rekke i forhold til å sikre at de frivillige har et forsvarlig arbeidsmiljø, og i forhold til skader eller ulykker som oppstår ved de frivilliges utførelse av dugnad for virksomheten:
Organisasjonen må sørge for å tegne tilfredsstillende skade- og ansvarsforsikring for samtlige av de frivillige som utfører oppdrag for organisasjonen.
Medlemmene som yter frivillig innsats skal være informert om hvilken skade- og ansvarsforsikring som er tegnet for dugnaden.
Copyright 2019 Brunstad Christian Church Informasjonskapsler (cookies)