Grytten har klare meninger om både statsstøtte, planlegging av økonomien i trossamfunn, og ikke minst hva som aldri må komme bort fra vårt fokus, nemlig misjonsbefalingen. Dette var tydelig da vi gjorde et intervju med økonomiprofessoren om hvordan vår økonomi planlegges på lang sikt.
God forvaltning er avgjørende
Trusler mot en bærekraftig økonomi for trossamfunn er det nok av. Ola Grytten forklarer:
– Egeninntektene er i mange sammenhenger for lave og det er en tendens til å leve på kapital og reserver. I tillegg er det ofte dårlig kapitalforvaltning i trossamfunn og meningsbærende organisasjoner. I en del kristne sammenhenger har man tradisjonelt investert mye i eiendom, som har vært dårlig forvaltet og dermed har ført til dårlig og til og med lav avkastning.
Men det er én ting som er avgjørende:
– Man trenger økt profesjonalitet i forvaltning – og man må være mest mulig uavhengig av offentlige midler som kan minke eller brukes som pressmiddel mot tros- og ytringsfrihet.
Offentlig støtte til trossamfunn under press
Støtteordningen til trossamfunn i Norge er begrunnet i den norske grunnlovens §16, som sier at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Prinsippet om likebehandling er også nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). EMK setter rammer for norsk lovverk, slik at det kom inn bestemmelser som forhindrer forskjellsbehandling på grunn av religion. Men nå er ordningen under press.
– Den offentlige støtten til trossamfunn er allerede under press, til tross for at den har økt for mange, grunnet betydelig økning i støtten per medlem til Den norske kirke. Når antall medlemmer i Den norske kirke faller, øker nemlig tilskudd per medlem, og samme sum per medlem fordeles på andre trossamfunn.
Grytten forventer at ordningen med statsstøtte vil føre til press langs to akser. Det ene er at økonomien må gå i balanse, også for det offentlige Norge.
– For det første er tilskuddene blitt så store at de ifølge flere politiske partier er blitt et utgiftsproblem, i en situasjon der man strever med å holde balanse i offentlige budsjetter.
Vanlig forståelse av ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati trues
Det andre poenget som engasjerer Grytten, er at statsstøtten brukes for å sanksjonere meninger som er i mindretall.
– Vi ser en stadig større vilje til å bruke økonomiske sanksjoner mot mindretall, som en følge av at meningsmangfoldet er strammet inn. Dette går blant annet ut over kristne som har en bibeltro forståelse. Stadig ser man trusler mot disse gruppene om at de bør fratas ulike former for støtte, og at det gjøres både nasjonalt og ikke minst lokalt.
Han presiserer at medlemmer i disse trossamfunnene betaler like mye skatt som alle andre, så at en slik håndtering i praksis blir en «straffeskatt».
– Det innebærer at det er blitt stuerent å i praksis ha en straffeskatt for de som ikke har samme mening som det politisk korrekte. Dette er en trussel mot en rimelig forståelse av ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati, som få er villig til å ta inn over seg. Summen av dette er at man må regne med mindre offentlig støtte for trossamfunn i tiden fremover.
