---

Harald Kronstad deler sin opplevelse av å delta i jubileumsuka for kristenretten som ble vedtatt på Moster i 1024. Kristenretten har påvirket og omformet det norske samfunnet. Under jubileumsuka er det både en nasjonal rettsfeiring og en tverrkirkelig kristen-feiring.

Nå feirer vi at det er 1000 år siden kristenretten ble innført. Det gir et viktig historisk blikk på den verdifulle arven vi som nasjon har å forvalte.  Både kronprinspar, statsminister, politikere og kristenledere var samlet på Sunnhordaland for å markere en viktig milepæl i kristendommens historie.

Kristendommen utgjør en sentral del av verdigrunnlaget den norske stat er tuftet på. Dette fremkommer fortsatt av Grunnlovens § 2: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Fra maktsamfunn til rettssamfunn

På Mostertinget fikk Norge i 1024 revolusjonerende lover for hvordan man skulle leve som kristne. Disse lovene har vært med å forme oss til et fellesskapssamfunn, hvor alle innbyggere inkluderes med både rettigheter og plikter, uavhengig av bakgrunn. Norge gikk fra å være et maktsamfunn til å bli et rike med likhet for loven. På mange måter var dette starten på en revolusjon, både når det gjaldt rettigheter, kunnskap og kristen tro.

Historien har vist at denne begynnelsen var viktig, og videre har det vært flere betydningsfulle milepæler der kristendommens verdier har vist seg bærekraftige. Det trekkes blant annet paralleller til 1814, hvor Norge igjen la ned en viktig grunnsten for nasjonens videre utvikling, med den kristne arven som grunnlaget for lov og rett.

Også menneskerettighetene nevnes som en helt sentral del av denne arven, hvor individets ukrenkelige verdi og rett til et liv i frihet er grunnlaget. Disse rettighetene må ikke tas for gitt, men tvert imot forvaltes, noe stortingspresident Gharahkhani påpekte i sitt innlegg under jubileumsmarkeringen:

– I en tid hvor det står veldig dårlig til med demokratiet i verden, er det viktig å beskytte Grunnloven. For det handler om å beskytte demokrati og menneskerettigheter for alle.

Ta vare på vår kristne arv

Som professor Jørn Øyrehagen Sunde sa i sitt innlegg, holdes menneskeverdet høyere i akt enn noen gang, takket være kristenrettens ideer og grunnlag.

Bak kristenretten ligger tanken om at alle er skapt av Gud og har verdi som individer, og at de svakeste og mest sårbare skal tas vare på ved at alle bidrar etter evne, akkurat slik Bibelen lærer oss.

Statsminister Jonas Gahr Støre poengterte at historien er en viktig del av oss, fordi den gir retning for hvordan vi skal utvikle samfunnet videre. Og at det er viktig å ikke miste kontakten med røttene vi har ved vår kristne arv. Videre poengterte han: – Det er våre egne verdier som er med oss, som påvirker våre valg og våre handlinger.

Frihet er også et ansvar

Slagordet for helgens arrangement var «Feire fortid, forme framtid». Vi lever i en tid med velstand, trygghet og frihet, men friheten gir også et stort ansvar når vi skal bygge framtidens Norge.

Mennesker som bruker sin frihet til å gjøre det Jesus virker i sitt liv, har stor betydning for sine omgivelser og for samfunnet. Det finnes mange eksempler på hvordan enkeltpersoner som har hatt Jesu bud som rettesnor for livet kan forandre hele samfunn, og vi vet at det gjennom Norges historie har vært enkeltpersoner som har påvirket og forandret hele nasjonen.

Vår framtid avhenger altså av at vi har mennesker som tar sitt kristenliv på alvor, og som lar Jesu bud være bestemmende for sine valg. Å ha Bibelen som rettesnor for livet gjør først og fremst utrolige forandringer i ens eget liv, hvor Jesu evangelium blant annet lærer oss sannhet, rettferdighet og nestekjærlighet.