Representantskapet besluttet i fjor å se på en mulig ny fordeling av menighetens kostnader, både lokalt og sentralt, slik at det blir mer evnebasert. Hensikten er ikke å øke nivået, men å oppfordre til en mer rettferdig fordeling. Derfor tester tre lokalmenigheter nå en ny modell for givertjenesten. For at representantskapet skal kunne beslutte om, og i hvilken form givertjenesten skal innføres i hele forbundet, innhentes evaluering fra testprosjektet og i tillegg må inntektsgrunnlaget kartlegges. Derfor har trosfeller i alle menigheter worldwide mottatt en e-post med en anonym inntekts-undersøkelse.
LES OGSÅ: Nytt om givertjenesten
– Det er jobbet i hundrevis av timer, særlig fra frivillige ildsjeler lokalt, med å finne frem til en god modell. Vi mener at den eneste måten å treffe på, er ved å kartlegge reelt inntektsnivå og ikke bare se på inntekter som landsgjennomsnitt, sier Tore Aslaksen.
Han har jobbet med økonomi i BCC siden 2002, og har nå ansvar for strategi og økonomi i representantskapets sekretariat.
– Vi skal ha mest mulig menighet for pengene, og derfor jobbes det i alle ledd med å drive så effektivt og formålsrettet som mulig. Det er jo blant annet også derfor vi har organisert oss som et forbund.
LES OGSÅ: Organisering av BCC-forbundet
For Aslaksen er inntektskartleggingen et viktig ledd i et større strategisk bilde.
– Vi er et fremoverlent og dynamisk trossamfunn, og har lang erfaring med å være handlekraftige for Guds rikes sak. Samtidig har vi jobbet med bevissthet rundt god økonomistyring i alle ledd, og vi ønsker at alle de som har lyst å bidra skal få muligheten til det.
Det ser ut til at den nye modellen blir tatt godt imot, og de første tre dagene har cirka 30% svart på undersøkelsen.