Dåpen er et personlig valg, hvor den som lar seg døpe har et ønske om å følge Jesus som hans disippel. Dåpen beskrives ofte som en god samvittighetspakt med Gud (Peters første brev, 3, 21). For BCCs medlemmer er dette en frivillig handling som krever at man er voksen og bevisst på sitt livsvalg. Derfor praktiseres det ikke barnedåp, men barna blir ønsket velkommen i menigheten med det som kalles barnevelsignelse.
Menighetens grunnlegger, Johan Oscar Smith, skriver det slik: «Vi tror på voksen dåp, da Gud ikke kan inngå noen samvittighetspakt med små ubevisste vesener.» Han påpeker at små barn verken har syndet eller kan gjøre bevisste valg; de er uskyldige, og hører himlenes rike til.
En enkel, men betydningsfull handling
– Til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, døper jeg deg.
Ordene fra Matteus evangelium er alltid med når dåpshandlingen gjennomføres. I løpet av noen korte sekunder blir den som lar seg døpe senket helt under vann og opp igjen.
Handlingen er enkel, men likevel betydningsfull, for både den som døpes og de som er til stede. Den nydøpte mottar deretter en kort velsignelse, med et formaningsord fra Bibelen, til inspirasjon og hjelp for livet som ligger foran.
De ytre rammene for dåpen kan variere; det kan foregå både ute i friluft, og innendørs i basseng. Det er ikke omstendighetene som har betydning, men dåpens innhold.
Dåpen markerer starten på et nytt liv med Jesus
Apostlene i Det nye testamentet bruker ulike språklige bilder når de omtaler dåpen. Et av bibelversene som kan leses i forbindelse med dette, er hentet fra Paulus brev til Kolosserne 2, 12:
For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.
Når kroppen dekkes av vann i dåpen, er det symbolet på at «det gamle mennesket», som har syndet, begraves med Kristus. Når man så reises opp igjen, er det et tegn på at man nå vil leve for ham som er død og oppstanden for oss. Ved tro settes vi i stand til å leve et nytt liv med Kristus.
Det samme bildet bruker Paulus i brevet til Romerne:
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. (Paulus brev til Romerne 6, 3-6).
Johan O. Smith oppsummerer det slik: «Vi avfører oss kjødets legeme, blir oppreist (ved arken Kristus) for å vandre et nytt liv. Vi har personlig inngått en pakt med Gud etter samvittigheten om å vandre et nytt liv.» (Hva vi tror, 1932)
– Det gjør inntrykk å se unge mennesker gå inn i dåpspakten
Robert Nilsen, som de siste årene har utført dåpshandlingen i Grenland, forteller at det å se unge mennesker døpe seg gjør sterkt inntrykk på han.
– Når et menneske bestemmer seg for å følge Jesus, skjer det gjerne skjult i personens eget hjerte og sinn. Selve dåpshandlingen derimot, er et sterkt personlig vitnesbyrd uten ord, både for den som lar seg døpe og for hele menigheten. Et slikt vitnesbyrd for seg selv, sin familie og sine venner, er veldig virkningsfullt.
Sist helg arrangerte lokalmenigheten dåp ved en øy ute i skjærgården. Her var det hele 33 ungdommer som ville la seg døpe. Dette var et større antall enn vanlig, ettersom koronapandemien gjorde at dåpen i fjor måtte utsettes. 200 personer kunne være til stede på samlingen denne gangen, først og fremst familie og venner av de som lot seg døpe.
En høytidsdag for hele menigheten
– Vissheten om hvordan Jesu oppstandelseskraft kan få en gjennomgripende, positiv betydning for en vanlig ungdom i sin beste alder virker dypt rørende og ansporende, også for alle oss andre som selv en gang har inngått dåpspakten, sier Robert Nilsen.
Dåpen i Grenland ble en høytidsstund, med fellessang, appeller og bønn som ramme. Med naturen som bakteppe ble det en verdig og fin samling for de som var til stede.
Etterpå fortsatte dagen med utendørs møte. Her bidro både ungdom, voksne og eldre til oppbyggelsen, og de unge fikk med seg oppmuntringer og velsignelser fra menigheten. Dagen ble en ekstra fin inngang til en ny høst.
