I kveld starter høstcampen på Brunstad. I den forbindelse tok Kåre J. Smith i sin podcast menighetens ungdom i forsvar og rettet et kritisk blikk mot folk som måtte hevde at menighetens ungdommer lar seg styre av tvang og press.
Tekst: Anne Lea Nielsen – Foto: BCC
Hver morgen i ukedagene snakker Kåre J. Smith i sin podcast. Han deler personlige erfaringer med Guds ord, og inspirerer ungdommer til å leve som kristen.
Men denne fredagsmorgenen hadde sendingene en annerledes vri.
– Mange savner den dugnaden som var i Norge etter krigen og oppover, som fikk landet vårt opp. Men når vi jobber litt dugnad, så er det likesom feil, så er det likesom tvang.
Smith poengterer altså at dugnad er noe som hele samfunnet er enig om er en god ting, og personlig har han samme opplevelse av ungdommenes engasjement:
– Nå kom jeg nettopp fra Amerika og ungdommen der de gleder seg kolossalt. De gjør alt de kan for å komme til høstcampen. Det de opplevde på sommercampen, det snakker de om enda.
LES OGSÅ: Tilbakeblikk på sommercampen 2019
Grunnen til at det er snakk om dugnad, er at lagene fra de forskjellige stedene som deltar på campen finansierer dette ved at medlemmene jobber dugnad.
Lyst til å gjøre noe for andre
– Å hindre folk ifra å gjøre det de har lyst til det går imot menneskerettighetene. Den største glede en kan ha, det er det en kan gjøre for andre.
Med denne kristne grunntanken, så mener Smith at det er en universell ting å finne glede i å gjøre godt og at det er fundamentet for hjelpeorganisasjoner og frivillige organisasjoner over hele verden.
Selv har han drevet med menighetsarbeid, forkynnelse og omsorgsarbeid hele sitt voksne liv, ved siden av sitt vanlige arbeid. Men problemet oppstår ifølge Smith, når kritikere ikke skjønner den motivasjonen som troen gir, og nå blir han ganske skarp i tonen:
– Når mennesker da har lyst til å gjøre noe for Gud og for andre – de vil gjerne gjøre noe for andre mennesker – nei, da er det likesom tvang og så videre. Dette her er helt feil.
Selv om det er satt på spissen, så er det helt tydelig at det ligger ham tungt på hjerte at ungdommen som nå gleder seg til høstcampen skal få lov til å fortsette med det de liker å drive med.
– Vi driver med noe som gjør oss lykkelige og vi har tro for framtiden. Alt hos oss er bygd på frivillighet.
Hva sier egentlig ungdommen selv?
Så nå er spørsmålet – har ungdommene i menigheten virkelig selv lyst til å jobbe dugnad sammen, eller er det egentlig noe de føler de må?
Vi her på bcc.no vil oppfordre ungdommene til å diskutere dette med vennene sine, og svare på spørsmålet i sosiale medier, hvis man har lyst til det.
