Et rikt fellesskap, også i alderdommen

Under sommerstevnene jobbes det for å tilby alle aldersgrupper et godt program. Nytt av året var lunsjsamlinger for menighetens «seniorer» – de litt eldre medlemmene. Dette tilbudet ble en suksess, skal vi tro en av de som prøvde det.


Tekst: Tom Blekstad – foto: Adelle Cheetham

«Senior» er et ganske så omtrentlig begrep. I alle fall når det kommer til den nedre aldersgrensen. Jeg husker jeg var et par og femti og noen ville ha meg med på seniorsamling i min lokalmenighet. Det kunne jeg ikke tenke meg; «jeg venter til jeg blir seksti». Så ble jeg seksti – og nølte fortsatt med å gå. Nå er jeg 71, og her om dagen meldte min kone og jeg oss på til sommerstevnets første «seniorlunsj».

LES OGSÅ: Gode tilbud til de eldre i menigheten

Jeg kjenner jeg er litt spent på hva går imøte da vi entrer det største spisestedet på Brunstad; Oasen. Det er dekket bord til minst 200 mennesker her. En scene er rigget i enden av salen, og musikken er i gang straks vi har satt oss ved et bord. Snart serveres smakfull laks og dessert med sjokolademousse.

Jeg legger merke til en gammel venn ved sidebordet. Han har visst blitt eldre han også. Litt lenger nede ved bordet vårt sitter et par vi kjenner veldig godt – også de noe merket av tiden som har gått siden sist.  Her er mange kjente og ukjente ansikter. Jeg drar kjensel på venner fra Tyskland, England, Danmark, Nederland, Frankrike, Østerrike, Finland, Canada, USA, – ja, India også. Men flest er det fra Norge, naturlig nok.


Fra scenen blir det spilt og sunget flere musikkinnslag. Foto: BCC

Et langt liv i troen på Jesus

Synet av så mange eldre venner og tanken på at dette er mennesker som har praktisert sin tro på Jesus gjennom et langt liv gjør meg tenksom og litt rørt. Her sitter mennesker som har tatt Jesu ord til hjertet og praktisert det de har forstått.

For har man selv kommet til troen på Jesu ord og opplevd kraft og glede, fred og takknemlighet i livet, da får det gjerne vidtrekkende virkninger. Ikke bare for ens nærmeste, men også for hele menighetens utvikling.

Helt fra ungdommen av har disse menneskene vært med i menighetsarbeidet, både på hjemstedet og her på stevnene på Brunstad. Det har vært mange år og rikelig med anledninger til å knytte gode bekjentskap. Summen av levde liv i denne forsamlingen kan ikke måles i verdi, men den betyr veldig mye for så mange.


God stemning inne – og skyfri himmel utenfor vinduene denne augustdagen. Foto: BCC

Mer tid til å være sammen

– Blir vi mer ensomme som seniorer, tenker jeg. Jeg prøver å svare for meg selv, og svaret er avgjort nei. De senere årene har gitt rike muligheter for dypere vennskap og kjennskap. Vi har mer tid for hverandre nå. Mer tid til samtale, til å dele minner og erfaringer – og til å gi hverandre råd og oppmuntring.

– Er muligheten for et godt liv, blitt mindre? Mitt svar er avgjort nei. Ikke visste jeg at livet som eldre kunne bli så godt. Det faktum at det er mer ro og fred åpner anledninger som før ikke kunne prioriteres. Anledninger til å lese, til å tenke over livets mangfold og alvor, anledninger til å pleie vennskap og fellesskap. Jo, det er klart noen fysiske begrensninger, men muligheten til et dypere indre liv, er langt fra mindre, tvert imot. Gleden og freden i sinnet øker.


Tom Blekstad (ved enden av bordet) var en av de som deltok på seniorlunsj under sommerstevnet. Foto: BCC

Livet pulserer rundt oss

Det forunderlige er at det også blir flere anledninger til kontakt med den yngre generasjon. Livet pulserer jo sterkere enn noensinne, når vi ser barn og unges engasjement og iver i et mangfold av aktiviteter rundt oss. Det smitter sannelig over på oss eldre i menigheten. Og kanskje også de unge kan glede seg over å lære noe nytt gjennom denne kontakten.

LES OGSÅ: Ungdomscamp og samarbeid mellom generasjoner 

Trofasthet gjør rik

«Bedre enn gull er trofasthet. Den gjør deg rik, den gjør det slik at du i alt får glede fred. Fast til deg bind, trofasthets sinn»

En unik blanding av klare og noen mindre klare toner fyller rommet når sangen fra menighetens sangbok synges til avslutning. Jeg ser meg rundt, hvor det synges med hengivenhet. Innholdet i sangen gir så avgjort gjenklang i hjertene. Vi vet jo det er sant, for det er så grundig erfart. Og det er dette vi samles om, når vi møtes til stevner som dette. Budskapet som forkynnes her kan omsettes ved trofasthet i vårt personlige kristenliv. Og det er det som binder oss sammen og skaper fellesskap.

På vei ut minner min kone meg på at vi er velkomne igjen til en ny lunsj på fredag. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede.


Allsang fra sangboken «Herrens Veier», som har oppmuntret og inspirert mange gjennom et langt liv. Foto: BCC