Kan frivilligheten redde demokratiet?


Dette var tema da Frivillighet Norge inviterte til topplederkonferanse 14. februar.
– Et fritt sivilsamfunn er en forutsetning for demokratiet, understreket hovedtaler og FNs spesialrapportør for forsamlings- og organisasjonsfrihet, Clément Nyaletsossi Voule.


Tekst/foto: Johanne Reiersrud 

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, åpnet konferansen med å vise til ferske internasjonale rapporter som sier at demokratiet svekkes i flere land enn det styrkes. Selv om tilliten til demokratiet er generelt høy i Norge, er vi ikke er immune. Anti-terrorlover, politisk polarisering og en endret samfunnsdebatt er bare noe av det som setter demokratiske verdier under press.


Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. Foto: BCC

– Premissene for debatt har endret seg, og det er ikke lett å nå frem med et saklig budskap når man stadig må ty til kraftige virkemidler for å få oppmerksomhet, sa Slotterøy Johnsen.

I dette klimaet spiller de frivillige organisasjonene er viktig rolle, både som arenaer for demokratisk læring, og som aktører i samfunnsutviklingen.

– Vi skal fortsette å jobbe for våre formål. Vi skal fokusere på å drive ryddig, etisk forsvarlig og ha gode demokratiske strukturer internt. Vi må holde hodet kaldt, hjertet varmt, og formålet høyt, understreket Slotterøy Johnsen.

“Vi må holde hodet kaldt, hjertet varmt, og formålet høyt”


Daglig leder Vegar Kronstad deltok på topplederkonferansen sammen med de andre medlemsorganisasjonene. Foto: BCC

Økt myndighetskontroll og skjøre demokratier

Clément Nyaletsossi Voule, FNs spesialrapportør for forsamlings- og organisasjonsfrihet, tegnet et verdensbilde som viste hvor skjørt demokratiet er.

Over hele verden begrenses sivilsamfunnet av myndigheter og ny lovgivning. Frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktivister må gå under jorden fordi virksomheten deres blir illegal. I tillegg mister mange organisasjoner økonomisk støtte og mulighetene til å finansiere sin virksomhet.

Voule var også sterkt bekymret over hvordan ulike myndigheter innskrenker rettighetene til enkelte grupper og minoriteter, mens andre får drive sin virksomhet fritt.

Digitale plattformer og sosiale medier har endret måten vi samles på og uttaler oss på. Også disse plattformene er under press, ved at de underlegges overvåkning og sensur. I tillegg er hatefulle ytringer på nett med å påvirke debatten og hvem som tør å delta i den, også her hjemme.


FNs spesialrådgiver i forsamlings- og organisasjonsfrihet, Clément Nyaletsossi Voule. Foto: BCC

– Politikken skal holdes på en armlengdes avstand

I en sofasamtale om frivillighetens rolle i det sivile samfunn refererte sjefredaktør Hilde Sandvik til nyere forskning, som slår fast at det som har bidratt til størst forandring og samfunnsutvikling i Norge etter at vi fikk grunnloven i 1814, har vært folkelig engasjement i godt organiserte former. Dette gjør oss motstandsdyktige som samfunn.

I samme samtale tok Andreas Borud, generalsekretær i LNU, opp at det viktigste premisset som ble fastlagt i den nye frivillighetsmeldingen, var at frivilligheten skal være fri og uavhengig.

Les også: Frivilligheten som uavhengig aktør

– Det riktig og viktig at politikken holdes på en armlengdes avstand, for det er ikke meningen at politikerne skal kunne håndplukke hvilke verdier og aktiviteter de vil stimulere til. Dette ble nylig illustrert da arrangørene av Arendalsuka ville forby misjonerende aktiviteter under det kommende arrangementet i 2019, noe som skapte sterke motreaksjoner fra mange hold, sa Borud.

Les mer: Ingen misjonering under Arendalsuka


Viktig tema og full sal på dagens konferanse. Foto: BCC

– Frivilligheten er demokratiet

Kulturminister Trine Skei Grande deltok også på arrangementet, og besvarte dagens spørsmål med å si at frivilligheten er demokratiet. Hun nevnte at to viktige forutsetninger for et demokratisk samfunn; borgere som står opp og tar ansvar for seg selv, og alle de små og store fellesskapene som binder oss sammen. Dette er i stor grad de frivillige organisasjonene.

– Frivillige organisasjoner er demokratibyggende, fordi de løfter folk, og gir dem gradvise utfordringer og erfaringer, sa Skei Grande. Hun trakk også frem at frivillige organisasjoner er mye mer sosialt inkluderende enn mange andre arenaer. Her får alle som ønsker å engasjere seg, muligheter til det, gjennom fellesskap som bygger på tillit.

Gjentok satsningsområdene i Frivillighetsmeldingen

Kulturministeren gjentok at for regjeringer er støtte gjennom økt momskompensasjon, digitalisering og forenkling av byråkrati viktige satsningsområder i frivillighetspolitikken. Det blir spennende å følge med på hvilke faktiske politiske tiltak som følger i kjølvannet av disse målene.

– Dagens konferanse har tydeliggjort at vi har en jobb å gjøre. Ingen samfunn er så trygge at vi kan si at demokratiet ikke er under press, sa styreleder i Frivillighet Norge, Heikki Holmås, avslutningsvis.
– Heldigvis tyder mye på at uansett hvilke restriksjoner myndigheter legger frem, så finner frivilligheten nye veier.


Dagen ble avsluttet med politisk debatt, der alle partiene diskuterte den nye frivillighetsmeldingen og politiske tiltak fremover. Foto: BCC

Del :
Relaterte artikler
Meny

Bitnami