«Velkommen som gjest på jorden, velsignede barn av Gud». Sangen fyller salen hvor dagens søndagsmøte holdes, og stolte foreldre og søsken venter spent i rekken med små familier. I dag er det «barnevelsignelse» i lokalmenigheten, og flere nye verdensborgere blir ønsket velkommen.
Tekst: Espen Larsen – Foto: Tobias Østmoen / Alise Itland
I BCC er det tradisjon å markere velkomsten av nye barn med en samling hvor de får menighetens forbønn og velsignelse. Sangen som synges er alltid den samme, og formidler en felles bønn før barnet og det nye livet som ligger foran det. Både tekst og melodi skaper en verdig ramme når de små barna skal bæres frem og velsignes i menigheten.
Tradisjon inspirert av Markus Evangelium
Tradisjonen med barnevelsignelse er ikke ny i BCC, men er blitt praktisert fra begynnelsen, og bygger på fortellingen om Jesus som velsignet de små barna som ble båret frem til ham.
«Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem». (Markus 10:13-16)
Lille Ida er klar for barnevelsignelse, sammen med mamma, pappa og storesøster. Foto: BCC
Barnevelsignelse, og senere voksendåp
Det er flere trossamfunn enn BCC som har barnevelsignelse i stedet for barnedåp. Blant annet har pinsebevegelsen, Frelsesarmeen og baptistene lignende tradisjoner. Istedenfor barnedåp praktiserer man heller voksendåp, som er et skritt den troende selv tar når det er voksen nok til å gjøre et selvstendig valg for hva man vil tro på og hvordan man vi leve sitt liv.
I barnevelsignelsen markeres derimot barnets tilhørighet til sin skaper og himlenes rike, og det ønskes velkommen til trosfellesskapet i menigheten. I dette ligger også foreldrenes takknemlighet for gaven det er å få ta vare på et slikt barn, og den ukrenkelige verdien barnet i seg selv representerer. Bønnen bes i håp om at barnet skal få et godt liv, og at og at troen på Jesus og vår himmelske far skal bevare det gjennom oppvekst og voksenliv.
Et høytidelig øyeblikk for alle
I dag er det lokalmenigheten i Måløy som har barnevelsignelse, og foreldrene til fire små barn har gjort seg klare. Når sangen er slutt leser forstander Tore Gangsøy ordene fra Markus Evangelium kapittel 10.
Etter en kort tale kommer foreldrene opp med barna som skal velsignes. Det første barnet titter uvitende og undrende utover salen og menneskene som smiler til henne. «Her har vi lille Petra,» smiler Gangsøy, før han ber om at Gud må velsigne det videre i livsløpet hennes. Han ber også for foreldrene og den oppgaven de har i å ta vare på barnet på best mulig måte.
Forstander Tore Gangsøy ber for Petra, den eldste av de fire små barna som velsignes i dag. Foto: BCC
Barnevelsignelsen er en merkedag for barnet, foreldrene og resten av familien, men også for menigheten. Mange gleder seg over at de kan være med på å velsigne en ny verdensborger, for i det fellesskapet som BCC er, tar man ofte del i hverandres gleder og sorger, liv og utvikling.
Et nettverk for tro, bønn og omsorg
Barna er nå velsignet og foran dem ligger et liv. Hva som venter barna i livet er det ingen som vet, men i dag har de fått med seg mange bønner og ønsker på veien. Flere av de som deltok med forbønn denne dagen vil fortsette å favne barnet i sine tanker også videre i livet.
Menigheten er først og fremst et sted for å dele og vokse i den kristne troen, men det er også et utvidet omsorgsfellesskap hvor foreldre, barn og ungdom kan finne støtte og forlengede armer når man trenger det.
Stolte mødre med sine små etter at barnevelsignelsen er gjennomført. I lokalmenigheten har de et nettverk og omsorgsfellesskap også videre fremover. Foto: BCC