Hvis frivilligheten skal slutte med dugnad, hvem tar regninga?

Valget er unnagjort og vi følger i spenning med på hvordan landet vårt skal styres videre. At vi fortsatt har en statsminister som setter pris på frivilligheten i Norge, har stor betydning for hundretusener av bidragsytere i lag og foreninger.


Tekst: Eivind Johnsen – Foto: BCC

Det finnes over 100 000 lag og foreninger i Norge og nesten alle har en eller annen form for dugnad. Mange av BCCs medlemmer nedlegger en formidabel frivillig innsats til fordel for ideelle formål de støtter i en rekke ulike foreninger, på lik linje med tusenvis av andre nordmenn som jobber dugnad til fordel for idrettslag, korps, kor og politiske partier, eller de bidrar til velforeninger, grendelag og nærmiljø. I følge Frivillighet Norge bidrar 61% av befolkningen (over 16 år) med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig.

Nordmenn bidrar med milliarder i verdiskapning hvert år

Det er utelukkende positivt at nordmenn bruker dyrebar fritid til å skaffe penger til en sak de engasjerer seg for. Nordmenn bidrar hvert eneste år med verdiskapning i milliardklassen. I 2014 var verdiskapningen i frivillig sektor på 125,5 milliarder kroner, og omfanget på frivillig arbeid ble anslått til 147 800 fulltidsårsverk (kilde: Frivillighet Norge).

Skal vi bygge lokaler med luftpenger?

Alle vet at det koster å drive ideelle foreninger. En idrettsklubb trenger treningsfasiliteter og drakter til laget, et korps trenger instrumenter, en gaming-gruppe trenger datamaskiner og en kunstgruppe trenger lokaler. Et trossamfunn som ønsker å gi hele spekteret av barn, ungdom og eldre et bredt aktivitetstilbud trenger alt dette og litt til.

Siden ingenting kan kjøpes for monopolpenger eller luft, har BCC egentlig kun to valg: vi kan skaffe pengene det koster å drive og utvikle et livskraftig trossamfunn, eller vi kan legge ned.

Alternativt kan jo skattebetalerne dekke alt?

Det vil si, det finnes selvfølgelig et annet alternativ: engasjerte nordmenn kan sette seg ned og skrive søknader til staten om å få støtte. Hvis det er løsningen tror vi imidlertid de politiske partiene må informere velgerne om noen ytterligere milliarder i økte skatter.

Arbeids- og sosialdepartementet gjorde solid juridisk vurdering

Sammen med BCC, fulgte jeg den såkalte Fjordteam-saken med stor interesse i fjor. Arbeids- og sosialdepartementets avgjørelse var et solid juridisk arbeid, og den eneste rette løsningen for alle de frivillige lag og foreninger som hver uke jobber hardt for å holde liv i sin virksomhet. Fjordteam tok bryet med å prøve denne saken nettopp fordi de ønsket å avklare hvilke lover og regler de skulle forholde seg til. Avgjørelsen fra departementet bekreftet den tolkningen av regelverket som Fjordteam hadde lagt til grunn for sin virksomhet.

Flere ønsker et tydelig regelverk velkommen

Jeg vil tro en stor del av BCCs engasjerte medlemmer ønsker å kunne bidra med frivillig innsats istedenfor å dekke alle kostnader og investeringer over skatteseddelen. Samtidig er regelverket og retningslinjene for hvordan de kan gjøre det veldig lite utviklet. BCC har tidligere skrevet at de imøteser et klarere regelverk for frivillig innsats, og i diskusjonen rundt dette bør forhold som konkurransehensyn og skatte- og avgiftsmessig behandling være på agendaen.

Flere er altså enige om at regelverket trenger en gjennomgang, men samtidig mener jeg Arbeids- og sosialdepartementets avgjørelse var et riktig grep ut fra dagens regelverk og et første skritt i retningen mot klarere regler og mer forutberegnelighet for frivilligheten. Det vil være en fordel for de over 100 000 lag og foreninger som ønsker å jobbe frivillig for sin organisasjon.

Link til annen artikkel som ble publisert her på bcc.no, da Arbeids- og sosialdepartementets vedtak forelå i fjor finner du her