BCC legger vekt på trygghet


Overgrep og grenseoverskridende adferd er dessverre en aktuell problemstilling både i trossamfunn og i samfunnet for øvrig. Med omfattende barne- og ungdomsarbeid er opplysning og bevisstgjøring rundt overgrep og grenseoverskridende atferd viktig.

Av: Louise Samnøy

I Norge rapporterer 24,2 prosent av kvinner og 12,0 prosent av menn å ha opplevd seksuelt krenkende atferd før fylte 16 år.  Det viser studien «Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativ befolkningsutvalg i Norge» fra 2012. Forskningen er blant annet brukt som referanse i regjeringen.

Den samme studien viser at 18,3 prosent av kvinner og 3,2 prosent av menn rapporterer å ha opplevd seksuelt krengende handlinger. Mens tallene for opplevd uønsket seksuell omgang før fylte 16 er 11,4 prosent for kvinner og 0,9 prosent for menn. Og i tillegg til statistikken som er synlig, er det store mørketall.

– BCC er, på samme måte som organisasjoner innen fagfeltet, forferdet over antall overgrep som blir utført. Også vi er klar over at i trossamfunn som vårt er dette en problemstilling man må være svært oppmerksom på, sier Harald Kronstad.

Harald Kronstad

Harald Kronstad

Han er leder av ressursgruppen mot vold, grenseoverskridende atferd og overgrep i BCC, og har arbeidet med å opplyse og forebygge mot ulike former for overgrep og omsorgssvikt de siste 20 årene. Da startet også registreringen av overgrepstilfeller i BCC.

– Av det som er åpenbart i BCC ligger vi langt under landssnittet. Men ett overgrep er uansett ett for mye, sier Harald Kronstad.

Forebyggende tiltak

Sammen med andre ressurspersoner i menigheten har Kronstad utarbeidet BCCs «strategi- og handlingsplan mot vold, grenseoverskridende atferd og seksuelle overgrep mot barn og ungdom». Den første utgaven kom i 1998, og har blitt revidert flere ganger de senere år.

Strategi og handlingsplan

– Det å ha en policy er i seg selv forebyggende. Å ha en handlingsplan øker bevisstheten og kan være med på å forhindre, samt gjøre barne- og ungdomsarbeidere oppmerksomme på eventuelle tegn på overgrep. Det blir holdt kurs i alle lokalmenigheter, og handlingsplanen oppdateres ved ny kunnskap og nye lover, sier Kronstad.

Han forklarer at det er mange unge frivillige medarbeidere og ledere i barne- og ungdomsforeninger i BCC. Et minimumskrav er at alle må levere politiattest for å kunne arbeide med barn og unge. BCC kommer med anbefalinger og forslag til rammeverk og opplæringsmateriell, men det er den enkelte forening sitt ansvar hvordan de implementerer dette i arbeidet med barn og unge.

– I disse dager arbeider vi også med mer detaljerte sjekklister, egenerklæringer og forslag til samværsregler i forbindelse med foreningsarbeidet. Dette ble tatt opp på sommerkonferansen i år, og det blir holdt nye kurs for alle lokale foreninger i nærmeste framtid, forteller Kronstad.

En åpen og trygg organisasjon

Et redskap for forebygging og handling for dem som arbeider med barn og unge er FNs barnekonvensjon. Kortversjonen av artikkel 34 om seksuell utnytting sier: «Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.»

– Vi er glade for at vi har barnekonvensjonen og for at det nasjonale lovverket er såpass tydelig. Og vi er glade for at fagmiljøene er genuint opptatt av å spre kunnskap, forebygge overgrep og tilgjengeliggjøre kunnskap for hva som skal gjøres ved overgrep, sier Kronstad. Han sier at avvergingsplikten er eksempel på tiltak som øker sjansene for å avdekke og forhindre overgrep.

Tidligere kunne man på grunn av taushetsplikten og at informasjonen var gitt i en sjelesorgsammenheng, unnlate å melde fra om overgrep. Men ifølge den skjerpede avvergingsplikten i straffeloven som kom i 2010, pålegges personen å anmelde ved forholdet ved mistanke om f. eks overgrep.

Denne paragrafen gjelder uten hensyn til taushetsplikten. Man kan altså straffes ved å unnlate å anmelde, og man har derfor både en juridisk og moralsk plikt til å handle.

– I BCC er det null-toleranse for overgrep, men vi kan ikke lukke øynene. All forskning og erfaring viser at overgrep skjer, og det vil dessverre skje igjen. Vi kan i det hele tatt ikke utelukke at det ikke skjer hos oss, sier Kronstad, og trekker frem to punkter i forbindelse med åpenhet.

– For det første skal ikke overgrep skjules blant oss. For det andre ønsker vi å samarbeide med offentlige myndigheter der det kommer inn under deres ansvarsområde. Det oppfordres til å melde fra ved kritikkverdige forhold. Det vil være politiet som har ansvar for undersøkelser der det er mistanke om forhold som rammes av straffeloven. 

Et ekstra ansvar

BCC ønsker, sammen med skole og hjem, å opprettholde eller øke bevisstheten rundt tema.

– For eksempel har mye av den tidligere mer synlige mobbingen utviklet seg til mer skjult mobbing på sosiale medier. For foreldre kan dette være veldig vanskelig å oppdage. Her kan unge ledere bidra ved å formidle sunne holdninger og selv være gode eksempler.

– Som en kristen organisasjon, har vi et ekstra ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold. Kristne ledere må være ekstra bevisste på at trosdimensjonen gir en ekstra maktrelasjon i forhold til rolle, posisjon og tillit som ikke må misbrukes, påpeker Kronstad.

– Barn og unge har ofte tillitt til sine ledere. Hvis et barn har opplevd noe ubehagelig eller noe ugreit, er det kanskje nettopp en av lederne vedkommende forteller dette til. Hvordan en leder klarer å håndtere en slik situasjon er veldig viktig. Det kan være først og siste gang vedkommende forteller dette til noen, alt etter som hvordan det blir mottatt.

Og jeg vil gjenta, at ett overgrep er uansett ett for mye! All form for vold og overgrep er grovt tillitsbrudd som kan få store konsekvenser, så vi kommer til å fortsette og intensivere det viktige forebyggende arbeidet vi har jobbet med i mange år.

Del :
Relaterte artikler
Meny

Bitnami