Det var en gang et lite land


«De ble ett folk, sånn litt for litt» skriver forfatteren av dette festdiktet, om nasjonen som i dag feirer 17. mai med barnetog og felles hyllest av frihet og demokrati. Gratulerer med dagen!


Dikt: Jostein Østmoen – foto: Jakob Leth

Det var en gang et lite land, med enger, skoger, fjell og vann
Fra Nordens grense, ytterst ute, lød kalde hyl fra ulvesnute
Der vandret jegere på jakt, på vardene sto menn på vakt
De vernet godt om seg og sitt, og ble ett folk, sånn litt for litt

Det var en gang et lite land, med krig og uro – mann mot mann
Der kongeslekter kom og gikk, og seilte ut med skarpe blikk
i vikingskip mot fjerne havner. På Nordens mur satt svarte ravner
Landet var Europas skrekk, helt til muren smuldret vekk

Det var en gang et lite land, som havnet nedpå Danmarks strand
Der ble det bare stuet bort, blant danskekongens skitt og lort
Slik lå det gjemt mens tiden svant, til 1814s vår opprant
Da slapp det fri fra Danmarks lenker, og lov ble skapt på Eidsvolls benker

Det var en gang et lite land, som tentes i en frihetsbrann
Men etter kun en kort batalje, var landet blitt en krigsmedalje,
og havnet som en ussel gave – på svenskekongens jakkekrave
Der hang det ganske stygt og skrått, helt til det rev seg løs for godt

Det var en gang et lite land, med enger, skoger, fjell og vann
Når endelig det ble seg selv, så var det stort nok likevel
En prikk på store verdenskart, så lite, men så dyrebart
Om vi er små – så syns de fleste, at landet vårt er verdens beste

«Når endelig det ble seg selv, så var det stort nok likevel»

 

Del :
Relaterte artikler
Meny

Bitnami