For 120 år siden, natt til 17. mai 1898, omvendte Johan Oscar Smith seg mens hans sto vakt på marinefartøyet Thor. Da han etter hvert begynte sine samtaler med andre troende, var det lite som tydet på at dette fellesskapet skulle utvikle seg til et verdensomspennende kristent trossamfunn.
Tekst: Johanne Reiersrud – Foto: BCC
Den første tiden var Johan O. Smith ofte møtedeltaker i flere kristne forsamlinger, men det var ikke mange som ønsket å dele hans standpunkt i læremessige spørsmål. En kjent skandinavisk predikant sa en gang han hadde hørt Smith tale; «Ja dette er sant, men på den måte blir det ikke mange.»
Smith hadde heller ikke noe ønske eller ambisjon om å grunnlegge en stor menighet. Det viktigste for han var å følge sin overbevisning og de troens lys som var født i han. Og i sitt nesten 40 år lange virke som marinemann kom han i kontakt med flere troende.
Sakte, men sikkert vokste det frem en vennekrets som kjente et fellesskap i sin tro, og disse vennene begynte å holde møter hjemme hos hverandre.
Et trosgrunnlag å samles om
Fra de første årene besto menigheten av de menneskene som delte et trosgrunnlag de ønsket å leve i samsvar med. Dette er det fortsatt. Men BCC sin størrelse i dag tilsier at vi har en annen og mer omfattende organisering enn da Smith holdt sine tidligste husmøter. I likhet med andre voksende organisasjoner har form og struktur endret seg, i takt med et mer komplekst og globalisert samfunn.
Før BCC etablerte organisasjonen med vedtekter i 1993, var menigheten i større eller mindre grad en uorganisert venneflokk. Ingen regnet seg som «medlemmer», man omtalte seg selv som «vennene», og hadde ingen administrasjon eller andre ansatte. Unntaket var vaktmesteren som hadde tilsyn med gården på Brunstad, som ble kjøpt av menigheten i 1956.
«Den uorganiserte forsamling»
Men selv om det i dokumenter som omtalte kjøp av de første forsamlingslokalene ble brukt begrepet «Den uorganiserte forsamling», var det en sirlig orden i regnskap og eiendomsforhold rundt menighetens lokaler i den første tiden, slik det også er i dag.
Johan O. Smith (i midten) på en av sine mange reiser, her sammen med blant annet sønnen Aksel Smith (nr. tre fra venstre). Foto: BCC.
Det var også kjøp og utvidelse av eiendommer som kunne romme alle de som ønsket å delta på de kristelige møtene og konferansene, som på mange måter tvang frem en mer formell organisering. Da Nedre Brunstad gård ble kjøpt i 1956, finner vi for første gang navnet «Den Kristelige Menighet» nevnt i dokumentasjonen.
Aksel J. Smith, sønn av Johan Oscar Smith, skrev i 1971 om farens virke og menighetens utvikling: «De som etter hvert fikk samfunn med hverandre lengtet etter å treffes så ofte som mulig, og ved større høytider og i sommerferien kom de sammen til stevner. Slik har det fortsatt til i dag. Denne helliggjørelsesvekkelse har bredt seg utover slik at vi nå på våre sommerstevner er samlet over tre tusen venner fra 18-20 forskjellige land.»
Utforming av vedtekter
De første vedtektene ble imidlertid ikke utformet før i et representantskapsmøte 1. januar 1993. Representantene kom fra svært mange ulike lokalmenigheter, og var personer som hadde tillitt i forsamlingene på hjemstedet. Det hadde i flere år vært holdt lignende uformelle samlinger med representanter fra de ulike lokalmenighetene, uten at ordet «representantskapet» var offisielt benyttet.
Vedtektene som ble vedtatt i 1993 inneholdt en beskrivelse av hva som er basis for menighetens virksomhet, og retningslinjer for praktiske områder som styrearbeid, regnskap, revisjon og eiendomsrett. Disse ble oppdatert og endret i 1998, og da ble representantskapet og forstanderskapet formelt inkludert som organ. Det ble også nedfelt at fremtidige endringer i vedtektene måtte skje ved enstemmighet i representantskapet.
Registrert som trossamfunn i 2003
I 1998 ble også menigheten registrert som forening i enhetsregisteret i Norge, og den første medlemsregistreringen fant sted. Siden regelverket åpner for statsstøtte til trossamfunn måtte de som utgjorde grunnlaget for den offentlige støtten skriftlig bekrefte at de regnet seg for deltaker i menigheten. Det ble presisert at man også kunne være deltaker uten å gi denne bekreftelsen, hvis man ikke ønsket det.
Medlemsregistreringen var i grunnen historisk, for motviljen mot organisering og registrering hadde vært en del av menighetens karakter siden Smith startet sine samlinger tidlig på 1900-tallet, som et alternativ til datidens veletablerte forsamlinger. Men med den økende størrelsen, eiendomsdrift og møtevirksomhet i flere land, og stor tilstrømming til menighetens internasjonale konferanser begynte behovet for en tydeligere organisasjon å melde seg. I 2003 ble foreningen registrert som trossamfunn i Norge.
Fra menigheten ble registrert som trossamfunn i 2003 har interessen for å komme til de internasjonale konferansene i Norge fortsatt å øke. Her fra påskekonferansen 2018. Foto: BCC
Et livskraftig budskap å bygge videre på
I dag, nøyaktig 120 år etter at Johan Oscar Smith omvendte seg, er fellesskapet som oppsto rundt hans liv og virke vokst til et trossamfunn med over 8.000 norske medlemmer og verdensomspennende internasjonal utbredelse. Selv om foreningen er blitt arbeidsplass for flere ansatte, har den fortsatt ingen betalte forkynnere, og alt omsorgsarbeid utføres med frivillig innsats. Medlemmene har ulik bakgrunn, utdannelse og livssituasjon og kommer fra forskjellige samfunnslag, men det som samler oss er fortsatt fellesskapet i den kristne tro.
Selv om ytre rammer for trosoppbyggelsen forandres, er det kristelige innholdet det samme. Den lære Jesus kom med, og som Johan O. Smith omvendte seg til 17. mai 1898, førte han inn i et liv i lydighet mot sin overbevisning og dermed et liv i stadig utvikling. (Paulus brev til Romerne 6, 17-18.)
Denne lære er det BCC bygger videre på inn i framtiden.
LES OGSÅ: BCC blir et internasjonalt forbund
Rammer og ytre fasiliteter forandrer seg, men kjernen i evangeliet er uforandret og forkynnes videre til yngre generasjoner. Foto: BCC