– Vi skal sørge for at barna føler seg trygge og ivaretatt

En gruppe unge aktivitetsledere fra BCCs lokalmenighet i Oslo/Follo sitter samlet og lytter oppmerksomt til Gjermund Haukelidsæter, som både alvorlig og engasjert formidler fra scenen denne tirsdagskvelden.


Tekst: Tabby Jacobs – Foto: Anne-Sophie Tombre

Ungdommene som hører på er ledere for ulike foreninger tilknyttet lokalmenigheten i Oslo/Follo, og i kveld er de deltakere på seminar om forebyggende arbeid mot vold, grenseoverskridende atferd og seksuelle overgrep. Hensikten med kvelden er å få mer kunnskap om temaene, og lære hva aktivitetslederne kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser.

Har kurset 20 foreninger i forebyggende arbeid

Gjermund Haukelidsæter (41) er leder for den lokale Aktivitetsklubben, som er en av de eldste foreningene med utspring i BCCs lokalmenighet her. Han har over 20 års erfaring med frivillig barne- og ungdomsarbeid, og har tatt på seg oppgaven med å kurse de lokale lederne og mentorene som bidrar i de ulike lokale foreningene i Oslo/Follo-området.

BCCs strategiplan for vold, grenseoverskridende adferd og seksuelle overgrep mot barn er grunnlag for opplegget, og materialet er utarbeidet av BCCs ressursteam. Ressursteamet har jobbet med denne problematikken i mer enn 20 år, og som ledd i den lokale implementeringen i hver av de lokale barne- og ungdomsforeningene, skal de blant annet utarbeide egne handlingsplaner og samværsregler. Totalt har 20 foreninger og rundt 250 ledere vært kurset gjennom temaene bare her i Oslo/Follo-området.

Les BCCs strategiplan her. 

Et vanskelig tema som krever kunnskap og språk

– Vi skal ha en organisasjonskultur som er trygg, åpen og ærlig i alle ledd. Men dette er et vanskelig tema, så det er behov for kunnskap, og også et språk, for å kunne snakke om det på en god måte, sier Gjermund Haukelidsæter.

Mange barn opplever en tøff nett-hverdag

– Med den teknologien som finnes i dag, med en mengde sosiale plattformer for interaksjon er det lettere enn noen gang for folk med onde hensikter å få kontakt med og utnytte barn, ofte uten å ha møtt dem. Det er enda en grunn for at det absolutt behov for å snakke om disse tingene, sier Haukelidsæter.

Han minner om at det å være for eksempel fotballtrener ikke nødvendigvis gjelder bare de to timene man er på banen en mandagskveld. Barna får tillitt til treneren sin, og for noen er det viktig å ha en voksenperson en kan snakke med om det de opplever også utenom treningene.

– Det finnes 7 dager i uka, og mange timer i døgnet, og enkelte barn lever i en tøff hverdag. Mobbing og krenkelser foregår også på nett, til alle døgnets tider, sier han alvorlig.


Det lyttes oppmerksomt når kursleder snakker om mobbing og krenkelser på nett. Foto: BCC

#MeToo – planer og praksis

– BCC har en god strategi- og handlingsplan for vold, grenseoverskridende adferd og seksuelle overgrep mot barn og unge. Men gode planer og dokumenter ikke hjelper oss noe dersom vi ikke kjenner til dem og følger de opp i praksis, fortsetter han. BCCs ressursteam har derfor implementert en sammenhengende kvalitetsledelse helt ut i det ytterste ledd der den enkelte gruppeleder utøver sitt omsorgsarbeid.

«Metoo»-kampanjen viser hvor verdiløst det er å ha retningslinjer og handlingsplaner som ikke aktivt tas i bruk. Det er derfor veldig viktig å få en forståelse av hva disse planene betyr i praksis, også for oss som driver med frivillig omsorgsarbeid i menigheten.

Lyse barndomsminner og mot til å handle

– Regjeringen lanserte tiltaksplanen ”En god barndom varer livet ut” i forbindelse med 25-årsdagen for FNs barnekonvensjon i 2014. Vårt mål er at barna i menigheten, uansett hvilken livsretning de velger når de vokser opp, skal kunne se tilbake på barndommen sin og si at den var lykkelig og lys, og at de fikk utfolde seg i trygghet, sier Haukelidsæter, og fortsetter:

– Ingen skal oppleve at andre fikk herske over dem eller mobbet dem, men at de fikk lov til å være akkurat som de var, uten forskjellsbehandling. Vi kan være med på å skape gode opplevelser, men vi må også tørre å reagere hvis det virker som et barn har det vondt.


Seminaret består av både foredrag og gruppeoppaver, og de ulike foreningene skal også fortsette arbeidet i egne grupper i ukene fremover. Foto: BCC 

Deltakerne får oppgaver som diskuteres i grupper. En av disse handler om hvordan man bør reagere om et barn åpner seg og forteller om grenseoverskridende atferd som de har blitt utsatt for. De unge lederne kommer med forslag til hvordan de kunne håndtert situasjonen, og de får opplæring om viktigheten av deres reaksjon; at man ikke viser avsky, men viser at man tror på det barna sier.

– Reaksjonen min kan gjøre at barnet stenger seg og bærer på dette i mange år, fordi jeg ikke hadde evne til å håndtere det, sier Haukelidsæter, mens deltakerne lytter alvorlig.

Arbeidet fortsetter i egne grupper

Deltakerne får oppgaven å lese nøye gjennom handlingsplanen. De ulike foreningene får også oppdrag om å utarbeide en kort og konsis beredskapsplan, og de skal oppdatere sjekklister. I tillegg til politiattester er egenerklæringer er blitt utarbeidet, og skal fylles ut av alle som er med i det frivillige arbeidet i de ulike foreningene. Hver forening skal i tillegg innføre egne samværsregler som skal gjøres kjent og gjelde for deres gruppe.

Arbeidet skal være et felles prosjekt som reflekterer de behov gruppen har, og som sørger for at barna skal følge seg trygge, sett og ivaretatt til enhver tid. Disse unge aktivitetslederne har fått mye å tenke på denne tirsdagskvelden, og før de reiser hjem, planlegger de når de skal møtes neste gang for å arbeide videre med oppgavene.


Gruppene skal fortsette arbeidet og det skal være et felles prosjekt i hver forening. Her planlegges videre fremdrift. Foto: BCC