BCC deltok på Novemberkonferansen

Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep arrangerer årlig den tverrfaglige ”Novemberkonferansen”. Denne stiftelsen er et kompetansemiljø som ble etablert i 1996 for kirkesamfunnene og de kristne organisasjonene i Norge, samme år som BCC begynte arbeidet med sin strategiplan mot grenseoverskridende atferd og seksuelle overgrep.


Konferansen samler representanter for organisasjoner og trossamfunn fra hele Norge med mål om å stå sammen i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep.  Dette ondet får stadig større oppmerksomhet i samfunnet, og det skaper store lidelser  og ødelegger livskvaliteten for svært mange mennesker. 21% av norske kvinner og 8 % av norske menn har vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før de er fylt 18 år. Enda mange flere opplever dette i løpet av livet, og undersøkelser ved Norsk Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk Stress (nkvts.no) tyder på at mørketallene er store. Fordi det også skjer i kirkelige sammenhenger og innenfor trossamfunn, er det nødvendig med bevisstgjøring og kunnskapsutvikling om hva dette er, hvordan det kan forekomme og hvilke følger det har.

Det sårbare enkeltmennesket

Årets konferanse, som ble avholdt 31.11 – 01.12 i Oslo, samlet cirka 120 deltakere fra hele landet. Temaene denne gang handlet om det sårbare enkeltmennesket – om makt og avmakt, og om mulighetene for å komme videre i livet etter sterke krenkelser. Hvordan kan man leve i fellesskapet og lindre stor sjelelig  smerte som har oppstått – og ikke sjelden foregått i årevis – i hemmelige rom?

Konferansens første innleder var grunnleggeren av ”Faith Trust Institute” i Seattle, Marie Fortune. Hun ble presentert som den i verden som har arbeidet mest med vold i nære relasjoner innenfor kirkelige og tverreligiøse sammenhenger, og er en pioner i arbeidet med overgrep innen store og små kirkesamfunn. Hennes hovedbudskap var at det ut ifra risiko i fellesskapet er nødvendig å mobilisere ressurser i trossamfunn. Hvordan virkeliggjør vi etiske og moralske normer for virksomheten og samværene? ”Vi trenger en sterk grunnvoll i forståelsen for hvorfor seksuelle overgrep er feil”, sa hun, og pekte på utfordringene med at både overgripere og støttepersoner kan ha flere posisjoner og roller i et fellesskap.

Støtte- og kontaktpersoner må ta tydelig standpunkt og velge framgangsmåter som viser klart hvilke verdier som styrer arbeidet. De som er sterkere eller har lederansvar i en eller annen grad, har en maktposisjon med muligheter til å hjelpe eller skade dem som ikke har det. De som er svakere og ikke har lederansvar, har muligheter for å bli hjulpet eller skadet av dem som er sterkere. De svakere har dermed en ”rett til” hjelp og beskyttelse, og de sterkere har en plikt og et ansvar for å beskytte og hjelpe. Dette er et viktig grunnlag for møtet mellom den som har makt og de som er sårbare, hevdet hun.

Videre på konferansen var det foredrag og intervjuer av folk med sterke personlige historier om seksuelle overgrep. Det ble fortalt om både invalidiserende følelser av skam og skyld, hvordan barndommen ble tatt fra overgrepsofre og livet deres ble ”satt på vent”.

Fagfolk la fram om mulige strategier og tiltak for å komme ofre i møte og tilrettelegge for et verdig liv i samfunnet og fellesskapet innen menigheter og organisasjoner. Viktigst av alt er likevel arbeidet med å forebygge, skape åpenhet, respekt og likeverd i møtet mellom enkeltmennesker og i fellesskapet.

Nyttig nettverksbygging

Forebygging av grenseoverskridende atferd og seksuelle overgrep hadde ikke særskilt fokus på konferansen i år. Men spørsmål fra salen og samtaler i pauser gjorde at også det svært viktige temaet fikk noe oppmerksomhet.

En viktig side av slike arrangementer, er de kontakter med fagmiljøer og ressurspersoner man kan få til fordel for videreutvikling av kompetanse og trygging av vekstmiljøet for barn og unge. Medienes og offentlige myndigheters oppmerksomhet er med på å skjerpe bevisstheten om risiko og forekomst av den brutalt ødeleggende handlinger.

Men den fordervelsen som synd, misbruk av makt og den ondskap som kan vokse fram av tilbøyeligheter i menneskenaturen, kan ikke unngås dersom ikke den enkelte tar personlig standpunkt og organisasjonene gjør målrettede tiltak. Det trengs åpenhet, ærlighet, kompetanse, bevisste tiltak og evne til oppfølging for å skape trygge vilkår for vekst og utvikling for barn, unge og andre sårbare grupper i vårt samfunn.

BCC vil fortsette arbeidet med målrettet bevisstgjøring, forebygging og oppfølging av all sin aktivitet – fra innerst til ytterst i virksomheten. BCC samarbeider med fagmiljøer og enkeltpersoner som har den beste kunnskap og erfaring på feltet for å oppnå høyest mulig kvalitet på arbeidet med disse utfordringene.