– Hva hadde Norge vært uten dugnadsånd, uten naturen, uten havet, uten frihet til å tenke, mene og tro? uttrykte kong Harald i sin og dronningens jubileumstale for en uke siden. Vi som bor her er privilegerte som kan leve i et så fritt og velfungerende land.
Tekst: Johanne Reiersrud – Foto: Jakob Leth / arkiv
For norske BCC-medlemmer er 17.mai synonymt med det dagen betyr for aller fleste nordmenn; feiring av friheten, demokratiet og freden som råder i vårt fedreland. 17. mai er dagen vi nordmenn kommer litt ekstra nær hverandre, mens barna går i tog, korpsene spiller og skoler og småbyer rundt om i det lille, men langstrakte landet vårt er pyntet til fest. Feiringen betyr mye for oss, og fremfor alt er det barnas dag. For den som har barn i skolealder er det en selvfølge å bidra til en minneverdig fest, der skolene ofte er sentrum for den organiserte delen av feiringen.
Med mange oppgaver som skal løses, står naboer og foreldre sammen om å yte frivillig innsats for å organisere blant annet barnetog, leker og salg av kaker, kaffe, is og brus. Samholdet som vi kjenner denne dagen, er et resultat av tidligere generasjoners offer og felles innsats for vårt samfunn, et samfunn som er tuftet på frihet, åpenhet og demokratiske verdier.
Mye å takke for
Vi har mye å takke grunnlovsfedrene for, skriver Kåre J. Smith i en artikkel ved navn «Fedrene og Grunnloven», som ble publisert i forbindelse med 17.mai-feiringen i 2010. Våre grunnlovsfedre la et svært godt fundament for Norge den 17. mai 1814. Vår nasjon har vokst seg sterk med et velfungerende demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som fungerer i praksis. Vi har fått et godt folkestyre med demokratiske flertallsvalg, men også med klare og gode rettigheter for minoriteter fra ulike land, kulturer og religioner.
Dagens BCC-medlemmer tilhører på mange måter en trosminoritet. I et stadig mer sekulært samfunn, i et Europa som preges av økende politiske fronter, har vi holdt fast på vårt trosgrunnlag. Derfor setter BCC ekstra høyt den trosfrihet som grunnlovsfedrene ga oss i 1814, og som lovgiverne har fulgt opp i mer enn 200 år. For BCCs medlemmer er det også litt spesielt at vår historie startet nettopp på 17. mai 1898, da en ung mann ved navn Johan Oscar Smith omvendte seg under tjeneste på marinefartøyet Thor. Som resultat av hans liv og virke har BCC i dag 19 norske lokalmenigheter med rundt 8 500 medlemmer, i tillegg til virksomhet og lokalmenigheter i 54 land på alle kontinenter.
For konge og fedreland
Johan O. Smith var marinemann, og ved siden av hans virksomhet som menighetsbygger, tjente han trofast konge og fedreland gjennom et langt yrkesliv, både i fred og under krigstid. Hele første verdenskrig patruljerte han langs Norskekysten som underoffiser på skipene Valkyrjen og Viking, og han fortsatte å seile her i flere år etter krigen. Etter mange år med tjenestereiser langs kysten, hvor skipene lå til land i dager og uker av gangen, er det derfor ikke tilfeldig at det i dag ligger lokalmenigheter på rad og rekke fra Kristiansand i sør til Harstad i nord.
Som Johan O. Smith setter BCCs medlemmer i dag også landet vårt høyt. Vårt ønske er å bidra positivt med de ressurser og verdier vi kan til nasjonen, og leve våre liv i fred og fordragelighet med våre medborgere. – Vi har som menighet beflittet oss på å være en integrert del av det sekulære samfunn og har tatt sterk del i samfunnsoppgaver gjennom vår 100-årige historie, skriver Kåre J. Smith i artikkelen fra 2010. – Vi har likevel i perioder merket forakt for vårt verdigrunnlag, selv om dette bygger på de samme verdier som våre grunnlovsfedre. Som menighet har vi derimot vært i mindretall og det har ikke alltid vært like lett å bli respektert for vår gudstro og evangelieforståelse.
Likeverdighet, plikter og rettigheter
For BCC-medlemmer er det av uvurderlig verdi å kunne delta som likeverdige borgere i felleskapet Norge, under en samfunnskontrakt hvor plikter og rettigheter går hånd i hånd. BCCs medlemmer følger en evangelisk rettesnor som er unik for den lære som ligger til grunn for vårt trosfelleskap. Som i alle andre grupper har vi individuelle forskjeller, men i hovedsak anser vi oss som ærlige og hardtarbeidende mennesker som bidrar positivt i samfunnet rundt oss. Gjennom vekslende tider har vi, som Kåre J. Smith beskriver, beflittet oss på å følge apostelens Peter sin formaning «Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!» (1.Peters brev 2,17). – En slik innstilling og livsforståelse har gjennom mer enn 100 år vært med på å bygge gode, mellommenneskelige relasjoner både privat, jobbrelatert og menighetsmessig, til velsignelse for våre barn, unge og eldre.
Dette er en innstilling som i høy grad er tilstede også blant yngre generasjoner BCC-medlemmer. Vi ønsker å bygge videre etter samme rettesnor, og ved det fortsette å bidra til et Norge som viderefører sine sunne, demokratiske tradisjoner i årtiene som ligger foran.
Ja, vi elsker dette landet,
– Bjørnstjerne Bjørnson
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.